§ 4. Sammensatte produkter: design på deler som må være synlige

Paragrafen gjelder design på deler av produkter som kan tas fra hverandre. Loven kaller slike produkter sammensatte: de består av flere deler som kan byttes ut, slik at produktet kan demonteres og settes sammen igjen (§ 2). Spørsmålet her er hvilken beskyttelse en enkeltdel kan få. Svaret er at delen bare regnes som ny og med individuell karakter så langt den er synlig når produktet brukes på vanlig måte. Og den synlige delen må selv oppfylle vilkårene om nyhet og individuell karakter. Bare det man faktisk ser, kommer altså i betraktning. Annet ledd sier hva normal bruk er. Det er sluttbrukerens bruk av produktet. Vedlikehold, service og reparasjon regnes ikke med.

Eksempel: En designer har utviklet en bestanddel som sitter inne i et sammensatt produkt. Delen er bare synlig når produktet tas fra hverandre for service eller reparasjon. Da er den ikke synlig under normal bruk. Den kan derfor ikke regnes som ny eller ha individuell karakter etter denne paragrafen, og uten nyhet og individuell karakter gir ikke § 3 noen designrett. Er en annen del av samme produkt tydelig synlig for sluttbrukeren, vurderes den synlige delen på vanlig måte.

Paragrafen bygger på § 3, som krever nyhet og individuell karakter for all designrett. § 4 avgjør bare hvilken del av en bestanddel som teller med i den vurderingen. Videre bruker vurderingen § 5 om når en design er allment tilgjengelig, og § 6 om nyhetsfristen på tolv måneder. § 2 gir definisjonene av design, produkt og sammensatt produkt. Andre vilkår står i § 7, som gjelder design i strid med offentlig orden eller moral, og i § 8, som gjelder trekk som ene og alene skyldes teknisk funksjon. § 1 gir enerett til designeren, og § 9 beskriver hva eneretten omfatter. § 62 om ikraftsettings- og overgangsbestemmelser viser til denne paragrafen.