§ 7. Design som strider mot offentlige interesser og andres rettigheter

Designloven·LOV-2003-03-14-15
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 7. Design som strider mot offentlige interesser og andres rettigheter

En design kan ikke registreres hvis den
  1. strider mot offentlig orden eller moral, eller
  2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for produkter av samme eller liknende slag som produktene designen gjelder, eller noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.
Designrett kan ikke oppnås hvis designen kolliderer med en design i en tidligere søknad om designrett her i landet som ikke var allment tilgjengelig før søknadsdagen for den nye søknaden eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter § 16, men som blir gjort offentlig på et senere tidspunkt.
Designrett kan heller ikke oppnås hvis designen krenker en annens rett her i landet til:
  1. et varemerke, foretaksnavn eller annet forretningskjennetegn,
  2. et åndsverk eller fotografisk bilde,
  3. en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter matloven, eller
  4. et navn, kunstnernavn eller lignende eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst avdød person.
Kilde: Lovdata — Designloven § 7
Hva betyr dette?

Paragrafen lister tre grunner til at en design kan bli nektet registrering eller designrett, utover kravene om nyhet og individuell karakter. Første ledd handler om det offentlige. Designen kan ikke registreres hvis den er i strid med «offentlig orden eller moral». Den kan heller ikke inneholde et våpen eller et annet offentlig tegn uten tillatelse. Statsflagg og offisielle kontroll- eller garantistempler er heller ikke tillatt på tilsvarende produkter uten tillatelse. Det samme gjelder noe som lett kan oppfattes som et slikt tegn eller merke. Straffeloven § 165 rammer den som uten hjemmel bruker offentlige symboler som våpen eller segl, eller noe som kan forveksles med dem.

Annet ledd handler om kollisjon med en tidligere søknad her i landet. Var den tidligere søknaden ikke allment tilgjengelig ved den nye søknadens søknadsdag, men blir offentlig senere, kan den nye designen ikke få designrett hvis de kolliderer. Er prioritet krevd, brukes prioritetsdagen i stedet, se § 16. Prioritet betyr at en ny søknad kan regnes som levert samtidig med en tidligere søknad når den kommer innen seks måneder.

Tredje ledd handler om andres rettigheter. Designrett kan ikke oppnås hvis designen går inn på rettigheter som en annen har i Norge, for eksempel til et varemerke eller et åndsverk. Også navn, kunstnernavn og portrett er vernet, men unntaket gjelder hvis det tydelig er snakk om en person som døde for lenge siden. Listen omfatter også fotografiske bilder, forretningskjennetegn og betegnelser som er beskyttet etter matloven.

Paragrafen kommer i tillegg til de andre vilkårene i kapittelet. § 3 stiller krav om nyhet og individuell karakter, § 5 forklarer når designen er allment tilgjengelig, og § 6 gir en nyhetsfrist. § 8 utelukker trekk som følger av produktets tekniske funksjon. § 9 til § 11 handler om hva designretten innebærer og unntak fra den, blant annet privat bruk og utstyr på fremmede skip og luftfartøy. § 17 om vilkår for registrering, § 26 om frister og krav om sakstilknytning og § 57 om internasjonale registreringer viser alle til denne paragrafen.

Eksempel: En designer søker registrering av et produkt som gjengir et varemerke som en annen har i Norge. Designrett kan ikke oppnås, fordi designen krenker den andres rett.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i designloven →
Gratis vurdering av din sak