§ 9. Designrettens innhold og omfang: hva designhaveren kan forby

Designloven·LOV-2003-03-14-15
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9. Designrettens innhold og omfang

Designretten innebærer at ingen kan utnytte designen uten samtykke fra innehaveren av designretten (designhaveren), med de unntakene som følger av §§ 10 til 12. Slik utnyttelse gjelder særlig det å tilvirke, utby, bringe i omsetning, innføre, utføre eller bruke et produkt som designen inngår i eller anvendes på, samt det å lagre et produkt med formål som nevnt.
Designretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Ved vurderingen av omfanget av designretten skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.
Kilde: Lovdata — Designloven § 9
Hva betyr dette?

Paragrafen gir designhaveren (den som eier designretten) en enerett. Andre kan ikke utnytte designen uten å ha fått ja fra designhaveren. Loven nevner handlinger som særlig regnes som utnyttelse, for eksempel å selge, importere eller lagre produkter med designen. Ordet «særlig» viser at listen ikke er uttømmende. Vernet gjelder både når designen inngår i produktet og når den er brukt på det. Lagring rammes bare når formålet er en av de andre handlingene.

Annet ledd bestemmer hvor langt vernet rekker. Det er ikke bare identiske kopier som rammes. Enhver design som gir en informert bruker det samme helhetsinntrykket, er dekket. Loven bruker uttrykket «informert bruker» uten å forklare det nærmere i denne paragrafen. Testen er et samlet inntrykk, ikke en sammenligning av hver enkelt detalj.

Vurderingen ser også på hvor mye rom designeren hadde til å velge. Loven sier bare at friheten skal telle med. Trekk som funksjonen eller tilkobling til andre produkter styrer, etterlater lite valg. Slike trekk faller etter § 8 utenfor designretten uansett.

Eksempel: En annen aktør selger produkter som avviker i detaljene, men som gir en informert bruker samme helhetsinntrykk som designhaverens design. Uten samtykke fra designhaveren er salget omfattet av designretten. Gir produktene aktøren selger i stedet et annet helhetsinntrykk, ligger de utenfor vernet.

Eneretten har unntak i §§ 10 til 12. Etter § 10 kan designen brukes privat og uten kommersielt formål, i forsøk og ved gjengivelse for å sitere eller undervise. Da må handlingen være i tråd med god forretningsskikk, ikke gå urimelig ut over vanlig utnyttelse av designen, og kilden må oppgis. Etter § 12 kan produkter utnyttes videre når designhaveren selv, eller noen med samtykke, har brakt dem i omsetning i EØS (det europeiske økonomiske samarbeidsområdet). § 11 gjelder utstyr på skip og luftfartøy fra en annen stat som midlertidig er i Norge, og dessuten reservedeler og reparasjoner for slike fartøy. Vilkårene for selve vernet står i tidligere paragrafer, for eksempel § 5 om når en design er allment tilgjengelig og § 4 om deler av sammensatte produkter.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i designloven →
Gratis vurdering av din sak