§ 3-2. Allmenningsstyrets oppgaver og myndighet

Paragrafen gir allmenningsstyret en dobbel rolle: det skal ivareta både eiernes og de bruksberettigedes interesser samtidig, og har ansvaret for den løpende forvaltningen av allmenningen. Forvaltningen skal skje innenfor det som følger av lovgivningen, bruksreglene for den aktuelle allmenningen og skogbruksplanen. Formålet er først og fremst å bevare allmenningen som en felles ressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest komme bosetting, næringsliv, naturmiljø og friluftsliv i bygdelaget til gode. Styret får en vid, generell myndighet: det avgjør alle spørsmål om forvaltning, drift og bruksrett som ikke er lagt til noen annen særskilt, og avgjørelsene kan ikke påklages videre.

At styrets avgjørelser ikke kan påklages, betyr i praksis at det ikke finnes noe eget klageorgan innad i allmenningen - styret er siste instans for de løpende beslutningene. Det gjør styrevervet krevende, fordi styret samtidig skal veie eiernes økonomiske interesser opp mot de bruksberettigedes behov for eksempelvis virke, beite eller jakt, uten at en tredjepart kan overprøve balansen de finner. Den vide restmyndigheten - at styret bestemmer i alt som ikke er lagt til noen annen - fører til at det meste av den daglige driften, fra skogsdrift til enkeltspørsmål om bruksrett, faktisk avgjøres på styrenivå og ikke av årsmøtet.

Bestemmelsen bygger på § 3-1, som slår fast at forvaltningen av allmenningen ligger til styret, og utfylles av flere andre paragrafer i kapittelet. Styret kan gi fullmakt til lederen og bestyreren eller et styremedlem i bestemte saker etter § 3-3, og der flere allmenninger har felles bruksområde, kan det etableres et eget fellesstyre etter § 3-4. Allmenningsbestyreren, som er allmenningens daglige leder etter § 3-5, gjennomfører i praksis mye av det styret beslutter. De to rammene forvaltningen skal følge - skogbruksplanen i § 3-6 og bruksreglene i §§ 3-7 til 3-9 - er begge omtalt direkte i denne paragrafen som grunnlaget styret må forholde seg til.