§ 3-1. Allmenningsstyret - sammensetning og arbeidsform

Paragrafen legger forvaltningen av bygdeallmenningen til allmenningsstyret, og fastsetter de grunnleggende reglene for hvordan styret er sammensatt og arbeider. Styret skal ha mellom tre og syv medlemmer; det nøyaktige antallet, og antall varamedlemmer, fastsettes i allmenningens egne bruksregler, jf. § 3-7. For at styret skal kunne treffe beslutninger, må flertallet av medlemmene være til stede - med unntak for et styre på tre medlemmer, hvor alle må møte. Står stemmene likt, er det lederens stemme som avgjør. Styret velges etter reglene i lovens kapittel 4, og velger selv sin leder og nestleder for to år om gangen. Fra møtene skal det føres møtebok, som skal oppbevares forsvarlig.

I større allmenninger har de ansatte en viss rett til å være representert i styret. Har allmenningen i snitt hatt over 30 ansatte de siste tre regnskapsårene, kan to tredjedeler av de ansatte kreve ett styremedlem og ett varamedlem valgt blant seg selv. Har allmenningen over 50 ansatte i snitt, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel av styret, minst to medlemmer, velges på samme måte. De ansattes representanter kan uttale seg i alle saker styret behandler, men har bare stemmerett i saker som ikke gjelder bruksrettsforhold.

Allmenningsstyrets oppgaver og myndighet er nærmere beskrevet i § 3-2, som blant annet pålegger styret å ivareta både eierinteressene og bruksrettsinteressene. Styret kan gi fullmakt til lederen og andre etter § 3-3, og kan i visse tilfeller samarbeide med andre allmenninger gjennom et fellesstyre etter § 3-4. Styret har også ansvaret for at det finnes en skogbruksplan, jf. § 3-6, og for å utarbeide bruksregler som blant annet skal fastsette antall styremedlemmer, jf. § 3-7 - bruksreglene skal ifølge denne bestemmelsen selv angi «antall medlemmer og varamedlemmer» i tråd med det denne paragrafen krever.