§ 3-5. Allmenningsbestyrerens rolle

Bygdeallmenningsloven·LOV-1992-06-19-59
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-5. Allmenningsbestyrer

Med mindre departementet etter forslag fra allmenningsstyret bestemmer noe annet, skal det for hver bygdeallmenning være en fast ansatt allmenningsbestyrer.
Allmenningsbestyreren ansettes av allmenningsstyret. Vedkommende skal ha utdannelse i skogbruk, med mindre stillingen krever andre kvalifikasjoner. I slike tilfelle kan departementet kreve at en skogbruksutdannet person skal ha ansvaret for skogens forstlige behandling og drift.
Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder. Allmenningsbestyreren, eller den som etter foregående ledd ellers er gitt ansvaret for skogen, har myndighet til på egen hånd å forestå skogens forstlige behandling og drift innen rammen av skogbruksplanen, jfr. § 3-6. For øvrig er allmenningsbestyreren underlagt allmenningsstyret. Instruks for stillingen skal utarbeides av allmenningsstyret.
Allmenningsbestyreren er allmenningsstyrets sekretær, og har rett og plikt til å delta i styremøter og årsmøter. Bestyreren har rett til å uttale seg i alle saker som blir behandlet. I saker som gjelder bestyrerens egne tjenesteforhold kan allmenningsstyret bestemme at bestyreren ikke skal være til stede under behandlingen.
Kilde: Lovdata — Bygdeallmenningsloven § 3-5
Hva betyr dette?

Paragrafen krever i utgangspunktet at hver bygdeallmenning skal ha en fast ansatt allmenningsbestyrer, med mindre departementet etter forslag fra allmenningsstyret bestemmer noe annet. Det er styret som ansetter bestyreren, og vedkommende skal normalt ha skogbruksutdanning, med mindre stillingen krever andre kvalifikasjoner - i så fall kan departementet kreve at en person med slik utdanning likevel får ansvaret for skogens forstlige behandling og drift. Bestyreren er allmenningens daglige leder og kan på egen hånd forestå skogens drift innenfor rammen av skogbruksplanen, men er for øvrig underlagt styret, som selv skal utarbeide instruks for stillingen. I tillegg fungerer bestyreren som styrets sekretær, med rett og plikt til å delta på både styremøter og årsmøter og til å uttale seg i alle saker som behandles - unntatt når styret bestemmer at bestyreren ikke skal være til stede fordi saken gjelder egne tjenesteforhold.

I praksis kombinerer stillingen to svært ulike roller: et faglig ansvar for skogen og en administrativ rolle som styrets sekretær og saksforberedende ledd. Kravet om skogbruksutdanning kan fravikes dersom andre kvalifikasjoner er viktigere for allmenningen, men da må departementet sørge for at noen med forstlig kompetanse likevel har ansvaret for selve skogsdriften - fagansvaret kan altså ikke forsvinne selv om bestyreren ansettes på annet grunnlag. Regelen om at bestyreren kan holdes utenfor behandlingen av egne tjenesteforhold, er en praktisk løsning på at vedkommende ellers ville sittet som sekretær i saker om egen lønn eller ansettelsesvilkår.

Bestyrerens myndighet til å forestå skogens forstlige behandling er direkte knyttet til skogbruksplanen i § 3-6, som fastslår at både allmenningsstyret og bestyreren er ansvarlige for at en slik plan blir utarbeidet, og at departementet kan sette frist for dette. For øvrig er bestyreren underlagt styret, som har den generelle forvaltningsmyndigheten etter § 3-2 og som ansetter bestyreren i kraft av forvaltningsansvaret det har etter § 3-1. Stillingen er også nevnt særskilt i § 3-3, som åpner for at fullmakt til å opptre på styrets vegne kan gis til lederen sammen med bestyreren. Der flere allmenninger samarbeider gjennom et fellesstyre etter § 3-4, endrer ikke det kravet om at hver allmenning fortsatt skal ha sin egen bestyrer.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i bygdeallmenningsloven →
Gratis vurdering av din sak