Når barnets atferd er problemet: omsorgsovertakelse eller institusjon?
Når problemet er barnets egen atferd, og ikke foreldrenes omsorg, er omsorgsovertakelse normalt ikke riktig vei. Da gjelder reglene om opphold i barnevernsinstitusjon i barnevernsloven kapittel 6. Institusjonsopphold kan skje med samtykke etter § 6-1, eller uten samtykke etter vedtak i nemnda etter § 6-2. Foreldrene mister ikke omsorgen ved et slikt vedtak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Atferdsproblemer og omsorgsovertakelse: to ulike spor
Barnevernsloven skiller mellom to typer problemer. Atferdsproblemer og omsorgsovertakelse hører i utgangspunktet til hvert sitt spor.
Omsorgsovertakelse etter § 5-1 handler om omsorgen barnet får. Grunnlagene er blant annet alvorlige mangler ved omsorgen, mishandling eller overgrep i hjemmet, og at foreldrene ikke sørger for at et barn med særlige behov får behandling og opplæring. Det er foreldrenes omsorg som vurderes.
Kapittel 6 handler om barn som utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare. Her er det barnets atferd som er problemet. Foreldrene kan gjøre så godt de kan, uten å klare å stoppe det som skjer.
Har barnet atferdsproblemer, men får god omsorg, er det kapittel 6 som gjelder. Har barnet både atferdsproblemer og får dårlig omsorg, kan omsorgsovertakelse være aktuelt. Da kan nemnda etter § 5-3 bestemme at barnet skal bo på institusjon.
Opphold i institusjon uten samtykke
Etter § 6-2 kan nemnda vedta at et barn skal ha opphold i institusjon uten samtykke fra barnet eller foreldrene. Det krever at barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare på en av disse måtene:
- ved alvorlige eller gjentatte lovbrudd
- ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler
- ved andre utpreget skadelige handlinger
I tillegg må mindre inngripende tiltak ikke være nok, og oppholdet må være nødvendig.
Varigheten er regulert. Nemnda kan vedta opphold i inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling, med mulighet for fire nye uker. Trenger barnet lengre behandling, kan nemnda vedta inntil tolv måneder. Barnevernstjenesten skal vurdere vedtaket på nytt etter seks måneder. I særlige tilfeller kan oppholdet forlenges med inntil tolv nye måneder.
Institusjonen må være godkjent for slike opphold og kunne gi barnet forsvarlig hjelp.
Opphold i institusjon med samtykke
Etter § 6-1 kan barnet få opphold i institusjon på de samme vilkårene, når barnet og foreldrene samtykker. Har barnet fylt 15 år, er barnets eget samtykke nok.
Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at det flyttet inn. Er oppholdet ment å vare minst tre måneder for behandling eller opplæring, kan det også settes vilkår om at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket er trukket tilbake. Barnet skal få vite dette før det samtykker.
Hva foreldrene beholder
Et vedtak etter kapittel 6 er ikke en omsorgsovertakelse. Foreldrene har fortsatt foreldreansvaret og er fortsatt barnets foreldre i alle andre sammenhenger. Barnevernstjenesten skal følge opp både barnet og foreldrene under oppholdet, etter § 8-4.
Siden foreldrene har foreldreansvaret, er det fortsatt de som tar avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold. Oppholdet har et behandlingsmål, og det er tidsbegrenset. Når tiden er ute og vedtaket ikke forlenges, flytter barnet hjem igjen.
Dette er en viktig forskjell for familier som har gjort det de kan. Foreldre som selv ber om hjelp fordi ungdommen ruser seg eller begår kriminalitet, risikerer ikke å miste omsorgen bare fordi de ber om det.
Mathias og foreldrene som ba om hjelp
Mathias (15) har brukt hasj daglig i et år og er tatt for tre innbrudd. Foreldrene, Aisha og Henrik, har hatt MST (en type foreldreveiledning for ungdom med atferdsproblemer) og flere møter med skolen og politiet. Mathias rømmer hjemmefra flere netter i uken.
Foreldrene kontakter barnevernstjenesten selv. Mathias vil ikke på institusjon. Barnevernstjenesten fremmer sak for nemnda etter § 6-2, ikke om omsorgsovertakelse, fordi Aisha og Henrik gir god omsorg.
Nemnda vedtar opphold i institusjon i fire uker for observasjon og undersøkelse. Etter de fire ukene viser utredningen at Mathias trenger lengre behandling. Nemnda vedtar seks måneders behandlingsopphold. Aisha og Henrik beholder foreldreansvaret og har jevnlig kontakt med Mathias og institusjonen.
Barnets rettigheter i saken
I saker om tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare, er barnet alltid part, uansett alder. Det følger av § 12-3. Barnet kan dermed lese dokumentene, uttale seg og kreve rettslig prøving av nemndas vedtak i tingretten. Barnet må forstå hva saken gjelder for å bruke partsrettighetene.
Nemnda kan også vedta rusmiddeltesting uten samtykke under oppholdet, hvis det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet. Det står i § 6-2. Under oppholdet gjelder reglene i kapittel 10 om barnets rettigheter på institusjon og om hvilke begrensninger institusjonen kan sette.
Når det haster
Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende, kan barnevernstjenestens leder treffe akuttvedtak om opphold i institusjon etter § 4-4. Akuttvedtaket faller bort hvis det ikke er sendt begjæring til nemnda innen to uker. Tiden barnet var på institusjon etter akuttvedtaket, regnes med i den samlede oppholdstiden.
Akuttvedtaket kan påklages direkte til nemnda etter § 14-23. Klagen behandles som hovedregel av nemndlederen alene, som skal treffe vedtak innen én uke etter at nemnda fikk saken.
Les mer om hasj og barnevern.
Kort oppsummert
- Atferdsproblemer og omsorgsovertakelse er i utgangspunktet to ulike spor.
- Barnets egen atferd gir grunnlag for institusjonsopphold etter kapittel 6, ikke for omsorgsovertakelse.
- Opphold kan skje med samtykke etter § 6-1 eller uten samtykke etter vedtak i nemnda etter § 6-2.
- Foreldrene beholder foreldreansvaret ved opphold etter kapittel 6.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.