§ 10-24. Institusjoner med hjem

Paragrafen åpner for en særlig type barnevernsinstitusjon: institusjoner med hjem. Dette er institusjoner som skal ta imot barn etter § 6-1 eller § 6-2. Etter § 6-1 kan et barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, få opphold i institusjon hvis barnet og de med foreldreansvar samtykker (har barnet fylt 15 år, holder barnets eget samtykke). Etter § 6-2 kan barneverns- og helsenemnda vedta slikt opphold uten samtykke, når mindre inngripende tiltak ikke er nok og barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare.

Selve hjemmene har to hovedkrav. De må ha «særlige forutsetninger» for å ta hånd om barn i denne situasjonen, og de må være knyttet til en oppfølgingsenhet. Oppfølgingsenheten har ansvaret for å følge opp hjemmene, blant annet med opplæring, behandling og veiledning. Hjemmene står altså ikke alene, men får faglig støtte fra enheten.

Institusjoner med hjem er fortsatt barnevernsinstitusjoner, siden loven sier at barnevernsinstitusjoner kan omfatte dem. Da er det naturlig å se hen til godkjenningsreglene i § 10-17 og § 10-19. Både § 6-1 og § 6-2 sier dessuten at barnet bare kan få plass i en institusjon som Bufetat har godkjent for å ta imot barn på det aktuelle grunnlaget. Kravene til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner står i § 10-18. Paragraf 6-3 (opphold i fosterhjem med særlige forutsetninger eller i institusjoner med hjem) viser hit.

Departementet kan gi forskrifter om institusjoner med hjem, slik at detaljene kan fastsettes utenfor selve loven. Naboparagrafene § 10-22 og § 10-23 gjelder sentre for foreldre og barn, som er en annen ordning enn institusjoner med hjem.