Kan foreldre be om at barnevernet plasserer ungdommen på institusjon?

Slik ber foreldre om institusjon

Ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen der ungdommen bor. Du kan ringe, sende melding eller møte opp. Fortell hva som skjer hjemme, hva du har prøvd og hvorfor du mener ungdommen trenger institusjon. Barnevernstjenesten skal se på henvendelsen og vurdere om den fører til en undersøkelse. Hvordan en slik undersøkelse foregår, står i undersøkelsessak i barnevernet.

En henvendelse fra foreldre er ikke det samme som en rett til plass. Barnevernstjenesten vurderer om vilkårene i loven er oppfylt og om det finnes mindre inngripende hjelp som først bør prøves.

Hva loven krever for opphold med samtykke

Det finnes to grunnlag for at ungdom kan bo på institusjon uten at nemnda tvinger det gjennom.

Det første er § 6-1. Et barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, kan på samme vilkår som i § 6-2 gis opphold i institusjon hvis barnet selv og de som har foreldreansvar, samtykker. Utvikling i alvorlig fare betyr at barnet gjør alvorlige eller gjentatte lovbrudd, har vedvarende problematisk bruk av rusmidler eller viser andre utpreget skadelige handlinger.

Det andre er frivillig hjelpetiltak etter § 3-2. Barnevernstjenesten kan tilby fosterhjem eller institusjon som hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare, og behovene ikke kan ivaretas på annen måte. Dette er en vei hvis problemene hjemme er store, men ikke dekkes av § 6-1.

Hvem må si ja

Etter § 6-1 må både barnet selv og de som har foreldreansvaret samtykke. Har barnet fylt 15 år, er det barnets samtykke som er tilstrekkelig. Det betyr to ting:

• En ungdom under 15 år kan ikke plasseres på institusjon etter § 6-1 hvis den selv sier nei, selv om foreldrene ønsker det.
• En ungdom på 15 eller eldre kan ikke plasseres mot sin vilje bare fordi foreldrene ber om det, og omvendt kan den samtykke selv om foreldrene er skeptiske.

Barnets samtykke skal være skriftlig og gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før barnet samtykker, skal det få vite at samtykket kan trekkes tilbake, med de begrensningene som følger av loven. Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker fra innflytting.

Barnet skal få medvirke. Barnevernstjenesten må snakke med ungdommen og ta hensyn til hva den mener.

Hvis ungdommen sier nei

Foreldre kan ikke plassere ungdommen mot dens vilje. Hvis ungdommen utsetter sin utvikling for alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold, kan barnevernstjenesten likevel be nemnda om opphold etter § 6-2. Det kan bare skje når barnet faktisk er i en av de oppregnede situasjonene, og nemnda må mene at tiltaket er nødvendig. Du som forelder kan ta saken opp med barnevernstjenesten, men det er den som avgjør om den vil reise saken. Et opphold etter § 6-2 kan vare i inntil fire uker til observasjon og korttidsbehandling, og i inntil tolv måneder ved behov for mer langvarig behandling.

Kjersti ber om plass til sønnen

Kjersti og Reidar har sønnen Emil på 15 år. Han har vært i flere slåsskamper, røyker hasj hver dag og har sluttet på skolen. Kjersti ringer barnevernstjenesten og ber om institusjonsplass. Etter en undersøkelse mener barnevernstjenesten at Emil utsetter utviklingen sin for alvorlig fare, og de prøver først hjelpetiltak hjemme. Emil snakker med saksbehandleren og sier at han kan tenke seg å prøve en institusjon som tar imot ungdom med rusproblemer.

Fordi han har fylt 15 år, er hans samtykke nok. Han skriver under på samtykkeskjemaet. Kjersti og Reidar får tilbud om veiledning etter § 8-4, og barnevernstjenesten lager en plan sammen med familien. Hvis Emil hadde sagt nei, kunne ikke foreldrene tvunget ham, og saken ville måtte vurderes for nemnda etter § 6-2.

Hva skjer hvis ungdommen vil slutte

Et samtykke etter § 6-1 kan trekkes tilbake. Institusjonen kan likevel sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker fra innflytting. Er oppholdet ment å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Barnet skal få vite om dette før det samtykker.

I de ukene kan barnevernstjenesten vurdere om det skal reises sak for nemnda etter § 6-2. Forlater barnet institusjonen uten tillatelse og blir brakt tilbake innen tre uker, kan det holdes tilbake i tre nye uker fra det tidspunktet.

Kort oppsummert

• Foreldre kan be om at ungdommen får institusjonsopphold, men barnevernstjenesten avgjør om vilkårene er oppfylt.
• Opphold etter § 6-1 krever at ungdommen utsetter sin utvikling for alvorlig fare og at barnet selv og foreldrene samtykker.
• Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke nok. Foreldrene kan ikke gå utenom det.
• Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker.
• Sier ungdommen nei, kan bare nemnda avgjøre opphold uten samtykke etter § 6-2.