§ 6-5. Institusjonens informasjon til fornærmede eller etterlatte
- Institusjonen gir opplysninger om at barnet er der, varigheten og beliggenheten når nemnda har vedtatt informasjon.
- Fornærmede eller etterlatte varsles om fravær og ved opphørt opphold, hvis møte er sannsynlig og informasjonen har betydning.
- Barnet og foreldrene kan klage til statsforvalteren innen én uke.
- Mottakere kan bare bruke opplysningene for å ivareta egne interesser, og brudd kan straffes.
§ 6-5. Informasjon til fornærmede eller etterlatte
- det er sannsynlig at barnet og fornærmede eller etterlatte vil kunne møte hverandre
- det antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjonen.
Paragrafen regulerer hva institusjonen skal fortelle fornærmede eller etterlatte etter at nemnda har vedtatt informasjon etter § 6-4. Første gang gjelder det opplysninger om at barnet bor i institusjonen, hvor lenge oppholdet varer, hvor institusjonen ligger og annen nødvendig informasjon om oppholdet.
Institusjonen skal også si fra om barnets fravær, men bare hvis to vilkår begge er oppfylt: barnet og mottakeren kan sannsynligvis møtes, og informasjonen antas å ha betydning for mottakeren. Skole, fritidsaktiviteter og lignende teller ikke som fravær. Når oppholdet avsluttes, gjelder de samme vilkårene for beskjed.
Institusjonens leder eller stedfortreder tar beslutningene. Informasjonen skal gis så tidlig at mottakerne kan innrette seg etter den. Er det fare for barnets sikkerhet, skal den ikke gis i det hele tatt.
Barnet og de som har foreldreansvar kan klage på en beslutning til statsforvalteren. Klagen sendes direkte dit og må fremmes innen én uke. Institusjonen skal hjelpe barn som ønsker det med å skrive og sende klagen. En klage stanser ikke i seg selv at informasjon gis. Ber barnet eller foreldrene om utsatt iverksettelse (at beslutningen ikke settes ut i livet ennå), kan barnets fravær derimot ikke gjennomføres før klagen er behandlet.
Taushetsplikten hindrer ikke at institusjonen gir opplysningene. Mottakerne kan likevel bare bruke dem så langt det er nødvendig for å ivareta egne interesser. Institusjonen skal gjøre dem oppmerksom på dette og på at brudd kan straffes etter straffeloven § 209, som gjelder brudd på taushetsplikt. Ifølge den bestemmelsen kan brudd gi bot eller fengsel inntil ett år. Institusjonen, barnevernstjenesten, politiet og påtalemyndigheten kan dessuten utveksle nødvendige opplysninger som har betydning for varslingen.
Paragrafen bygger på § 6-4, som avgjør om fornærmede eller etterlatte skal informeres. Grunnlaget for begge er et vedtak om institusjonsopphold etter § 6-2.