§ 6-4. Informasjon til fornærmede eller etterlatte om institusjonsopphold

Paragrafen gir fornærmede (den lovbruddet rettet seg mot) og etterlatte (de som står igjen etter et offer) mulighet til å få vite at barnet er plassert i institusjon. Når nemnda vedtar institusjonsopphold etter § 6-2 med et alvorlig lovbrudd som begrunnelse, skal den også vedta at de informeres. Vilkårene er at barnet var under 15 år da lovbruddet skjedde, og at informasjonen antas å ha betydning for dem. Alle tre vilkårene må være oppfylt.

Det er en sikkerhetsventil: informasjon skal ikke gis hvis den kan medføre fare for barnets sikkerhet. Nemnda kan dessuten treffe vedtaket selv om barnet allerede hadde et tiltak etter § 6-2 da lovbruddet ble begått. En pågående institusjonsplassering stenger altså ikke for varsling.

Et eksempel med lovens roller: et barn under 15 år begår et alvorlig lovbrudd, og nemnda plasserer barnet i institusjon etter § 6-2 begrunnet i dette. Den som ble rammet, kan da få vite om plasseringen hvis nemnda antar at det har betydning for vedkommende. Vurderer nemnda at informasjonen kan utsette barnet for fare, gis den ikke.

Selve informasjonen gis etter § 6-5, og det er institusjonen som gir den. Det er § 6-5 som sier hva institusjonen skal opplyse om: at barnet er der, hvor lenge oppholdet varer, hvor institusjonen ligger og annen nødvendig informasjon. Paragraf 6-4 avgjør altså om det skal informeres, mens § 6-5 regulerer innholdet og gjennomføringen. Grunnlaget er § 6-2, som gir nemnda adgang til institusjonsplassering uten samtykke. Kravet knytter seg til vedtak etter denne paragrafen, ikke til opphold med samtykke etter § 6-1.