§ 2-2. Barnevernets plikt til å undersøke saken

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Kort oppsummert

Barnevernstjenesten må undersøke når det er rimelig grunn til å anta at tiltak kan være aktuelt.
Undersøkelsen skal være ferdig innen tre måneder, og kan i særlige tilfeller vare inntil seks måneder totalt.
Den skal være grundig, men skånsom, og følge en plan.
Hjemmebesøk kan ikke nektes, og barnet kan snakkes med alene.

Lovteksten ordrett

§ 2-2. Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt.

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.

Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Bestemmelsene i femte ledd første og annet punktum gjelder også for utredning etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 2-2

Hva betyr dette?

Paragrafen er grunnregelen for undersøkelser i barnevernet. Er det rimelig grunn til å tro at det finnes forhold som kan kreve tiltak, må barnevernstjenesten undersøke saken. Det er en plikt, ikke et valg. Tjenesten skal gå raskt frem. Undersøkelsen skal være ferdig senest tre måneder etter at ukefristen i § 2-1 for å gå gjennom meldingen er ute. I særlige tilfeller kan tiden forlenges, men til seks måneder totalt.

Innholdet i undersøkelsen er beskrevet i tredje ledd. Barnevernstjenesten skal se på barnets samlede omsorgssituasjon og behov, systematisk nok til å avgjøre om tiltak trengs. Samtidig skal den arbeide skånsomt og ikke gå lenger enn formålet krever. Tjenesten må lage en plan for undersøkelsen. Fjerde ledd lar tjenesten bruke sakkyndige (fageksperter) etter § 12-7, og bruke et tilbud om utredning av små barn fra etaten etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Etter § 12-7 må sakkyndigrapporter vurderes av barnesakkyndig kommisjon før de legges til grunn for vedtak om tiltak, men det gjelder ikke akuttiltak.

Femte ledd gir tjenesten sterke virkemidler. Barnets foreldre, eller andre barnet bor hos, har ikke rett til å nekte hjemmebesøk som del av undersøkelsen. Tjenesten og sakkyndige kan kreve å få snakke med barnet alene. Ved mistanke om mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal få en kort medisinsk undersøkelse på sykehus eller et annet egnet sted. Sjette ledd sier at hjemmebesøk og enesamtale også gjelder ved utredning av små barn etter § 16-3.

Undersøkelsen avsluttes etter reglene i § 2-5. Fristene har en midlertidig unntaksregel i § 2-7. Paragrafen henger også sammen med § 2-3 om utredning i senter for foreldre og barn. Flere paragrafer viser hit, blant annet § 12-10 om politibistand ved gjennomføring av undersøkelser, § 12-6 om partenes rett til dokumentinnsyn og § 13-5 om barnevernets opplysningsplikt. Også § 17-6 om mulkt viser hit.

Eksempel: Barnevernstjenesten går gjennom en bekymringsmelding og ser at det er rimelig grunn til å anta at barnet trenger tiltak. Den åpner da en undersøkelse, lager en plan og kan snakke med barnet alene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnevernsloven →