Bekymringsmelding til barnevernet: slik melder du og dette skjer etterpå

Hvem som kan sende en bekymringsmelding til barnevernet

Du trenger ingen bestemt rolle for å melde. Naboer, besteforeldre, trenere, venner av familien og barnet selv kan ta kontakt. Det finnes ingen nedre grense for hvor alvorlig bekymringen må være før du har lov til å si fra. Det er barnevernstjenesten som vurderer om det du forteller, gir grunn til å gjøre noe.

For noen er det ikke bare en mulighet, men en plikt. Etter barnevernsloven § 13-2 må alle som jobber for et forvaltningsorgan, for eksempel lærere, ansatte i barnehager, helsesykepleiere og ansatte i NAV, melde fra uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder helsepersonell og flere andre yrkesgrupper. Meldeplikten går foran taushetsplikten de ellers har.

Meldeplikten utløses av at det er grunn til å tro at barnet har det slik. Den som melder, trenger ikke være sikker, og skal ikke undersøke saken selv først.

Som privatperson har du ingen slik plikt etter barnevernsloven. Men straffeloven har en egen avvergingsplikt for noen svært alvorlige forbrytelser, blant annet mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Den gjelder alle, også naboer og slektninger.

Hvor og hvordan du melder

Meldingen sendes til barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor eller oppholder seg. Loven legger ansvaret på kommunen der barnet faktisk er. Vet du ikke hvilken kommune det er, kan du kontakte barnevernet der du selv bor, så sender de saken videre.

Du kan melde på flere måter:

• ringe barnevernstjenesten i kontortiden
• bruke det digitale skjemaet mange kommuner har på nettsidene sine
• sende brev
• møte opp på kontoret

Du kan velge å være anonym. Da blir meldingen vurdert på samme måte, men barnevernet kan ikke ringe deg tilbake med spørsmål. Les mer om det i artikkelen om anonym bekymringsmelding. Oppgir du navn, har barnevernet taushetsplikt om hvem du er, men foreldrene kan i noen tilfeller få innsyn i saksdokumentene.

Er barnet i fare her og nå, ringer du politiet på 112. Utenom kontortid kan du kontakte barnevernsvakten i kommunen, der den finnes. Barnevernstjenesten skal etter loven være tilgjengelig til enhver tid.

Den første uken: barnevernets gjennomgang

Når meldingen kommer inn, starter en frist. Etter barnevernsloven § 2-1 skal barnevernstjenesten gjennomgå meldingen snarest og senest innen en uke etter at den ble mottatt.

I denne gjennomgangen tar barnevernet stilling til to ting. Den første er om meldingen krever umiddelbar oppfølging, altså om barnet kan være i fare nå. Den andre er om saken skal undersøkes nærmere.

Ofte sjekker barnevernet om det har kommet meldinger om samme barn tidligere. Flere små meldinger over tid kan til sammen gi et annet bilde enn én enkelt melding. Barnevernet kan også hente inn litt mer informasjon før de bestemmer seg, for eksempel ved å ringe deg tilbake hvis du har oppgitt navn. Men gjennomgangen er ikke selve undersøkelsen. Familien får som regel ikke vite noe i denne fasen.

Når meldingen fører til en undersøkelse

Er det rimelig grunn til å anta at barnet kan trenge tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernstjenesten undersøke saken. Det står i § 2-2. En undersøkelse betyr at barnevernet kontakter foreldrene, ofte har samtaler med barnet og kan komme på hjemmebesøk. De kan også innhente opplysninger fra skole, barnehage og lege.

Undersøkelsen skal være ferdig senest tre måneder etter at ukefristen for gjennomgangen gikk ut. I særlige tilfeller kan den forlenges til seks måneder totalt. Du kan lese mer om hva en undersøkelsessak innebærer for familien.

Undersøkelsen kan ende på fire måter. Saken kan henlegges, den kan henlegges med mulighet for ny undersøkelse senere, barnevernet kan sette inn tiltak, eller saken kan sendes til barneverns- og helsenemnda (nemnda som avgjør saker om blant annet omsorgsovertakelse). Det vanligste er frivillige hjelpetiltak, som veiledning til foreldrene, avlastning eller en støttekontakt. Omsorgsovertakelse er det mest inngripende tiltaket og forutsetter vedtak i nemnda.

Når meldingen blir henlagt uten undersøkelse

Barnevernet kan også konkludere med at meldingen ikke gir grunn til å undersøke. Da henlegges den. Henleggelsen skal begrunnes skriftlig, og begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Unntaket er meldinger som er åpenbart grunnløse. Dem trenger ikke barnevernet å begrunne.

At en melding henlegges, betyr ikke at den var feil å sende. Mange meldinger handler om bekymringer som viser seg å ha en forklaring. Kommer det nye opplysninger senere, kan du eller andre melde på nytt, og da ser barnevernet på saken igjen.

Når barnet selv tar kontakt

Også barn og ungdom kan sende en bekymringsmelding om seg selv. En tolvåring som ikke har det bra hjemme, kan ringe barnevernet, skrive en e-post eller snakke med en lærer som melder videre.

Etter barnevernsloven § 1-4 har barn rett til å uttale seg til barnevernet uten at foreldrene har samtykket, og uten at foreldrene får vite om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilpasset informasjon og bli lyttet til, og meningene skal vektlegges etter alder og modenhet.

For barn som synes det er vanskelig å ringe kommunen, er Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) et alternativ. Den er gratis og åpen hele døgnet, og kan også brukes av voksne som er bekymret for et barn.

Hva du får vite etterpå

Etter § 13-3 skal barnevernet bekrefte innen tre uker at meldingen er mottatt. Det kan unnlates hvis meldingen er åpenbart grunnløs, eller hvis andre særlige hensyn tilsier det. Som privat melder får du normalt ikke vite mer enn dette.

Offentlige meldere, som skoler og barnehager, får mer informasjon. De får vite om det er startet en undersøkelse, og får en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Grunnen er at de skal kunne følge opp barnet i hverdagen.

Lurer foreldrene på hvem som sendte meldingen, er hovedregelen at barnevernet ikke opplyser om det. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om melderens identitet, men den gir ikke en absolutt garanti i alle saker.

Kort oppsummert

• Alle kan sende en bekymringsmelding til barnevernet, muntlig eller skriftlig, med eller uten navn.
• Ansatte i offentlige tjenester og helsepersonell har plikt til å melde ved alvorlig bekymring.
• Barnevernet skal gå gjennom meldingen innen en uke og vurdere om barnet trenger hjelp med en gang.
• Rimelig grunn til å anta at barnet trenger tiltak gir plikt til undersøkelse, som normalt skal være ferdig innen tre måneder.
• Som privat melder får du en bekreftelse innen tre uker, men ikke innsyn i hva som skjer videre.