§ 16-3. Hva Barne-, ungdoms- og familieetaten skal og kan gjøre
- Etaten yter tjenester og tiltak til barn og unge i Norge, og hjelper kommunene med opphold utenfor hjemmet etter akuttvedtak.
- Den rekrutterer fosterhjem, driver og godkjenner institusjoner og kan tilby utredning og hjelpetiltak.
- Etaten må ha et variert tiltaksapparat og internkontroll.
- Departementet kan gi forskrift om etatens myndighet og organisering.
§ 16-3. Barne-, ungdoms- og familieetatens ansvar og oppgaver
- opphold i fosterhjem
- opphold i barnevernsinstitusjon. Etaten kan i særlige tilfeller tilby opphold i spesialisert fosterhjem.
- rekruttere og gi grunnleggende opplæring til fosterhjem
- etablere og drifte barnevernsinstitusjoner etter denne loven, som også kan ha tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn
- tilby veiledet praksis i institusjon når en utdanningsinstitusjon ber om det, og samarbeide med utdanningsinstitusjonen om gjennomføring av veiledet praksis.
- utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0–6 år dersom det er stor usikkerhet ved om et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt
- hjelpetiltak i etterkant av utredning etter bokstav a når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp
- spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet der dette kan forhindre tiltak utenfor hjemmet
Paragrafen beskriver hva etaten skal og kan gjøre. Hovedregelen er at etaten yter tjenester og tilbyr tiltak til barn og unge som er i landet. Etter anmodning fra kommunen skal den hjelpe barnevernstjenesten med å skaffe barnet et sted å bo utenfor hjemmet, enten i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Det gjelder når barnevernstjenesten har fattet et akuttvedtak (hastevedtak) etter § 4-1, § 4-2, § 4-4 eller § 4-5. I særlige tilfeller kan etaten også tilby spesialisert fosterhjem.
Tredje ledd gir etaten faste driftsoppgaver. Den skal rekruttere og lære opp fosterhjem, opprette og drive barnevernsinstitusjoner og godkjenne institusjoner og sentre. Den skal også tilby veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det. Fjerde ledd gir etaten et utvidet tilbud som kommunen kan velge å bruke. Det gjelder blant annet utredning av de minste barna (0–6 år) når det er stor usikkerhet om alvorlig omsorgssvikt, og spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet der de kan forhindre tiltak utenfor hjemmet. Disse tilbudene er ikke obligatoriske for etaten: loven sier «kan», ikke «skal».
Femte ledd krever at etaten har et tiltaksapparat som er tilgjengelig og variert nok til at den kan hjelpe kommunene etter annet ledd. Sjette ledd krever internkontroll, altså systematisk oppfølging av egne rutiner tilpasset virksomheten, og etaten må kunne gjøre rede for hvordan kravene oppfylles. Sjuende ledd åpner for at departementet kan gi forskrift om etatens myndighet, oppgaver og organisering. Økonomien er regulert i § 16-5, og Oslo er unntatt i § 16-6. Generelle krav til institusjonene står i § 10-17, som blant annet krever at enhver institusjon er godkjent av etaten. For omsorgssentre viser § 11-5 til mange av de samme reglene.
Akuttvedtakene har korte frister. Etter § 4-2 faller et akuttvedtak om omsorgsovertakelse bort hvis begjæring om tiltak ikke er sendt nemnda innen seks uker. For akuttvedtak om opphold i institusjon etter § 4-4 er fristen to uker.
- § 4-1Akuttvedtak om hjelpetiltak når barnet er uten omsorg
- § 4-2Akuttvedtak om omsorgsovertakelse
- § 4-4Akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon
- § 4-5Akuttvedtak om institusjonsopphold ved fare for menneskehandel
- § 16-5Hvem betaler: etatens ansvar og kommunens egenandel