Må jeg slippe barnevernet inn i hjemmet under en undersøkelse?

Må jeg slippe barnevernet inn? Dette sier loven

Regelen står i barnevernsloven § 2-2 femte ledd: «Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen.»

Plikten gjelder altså både foreldre og andre som barnet bor hos, for eksempel besteforeldre eller en ny partner. Den gjelder også når barnevernet bruker et tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom null og seks år.

Grunnen til regelen er enkel. Barnevernet skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon. Det er vanskelig uten å se hvor barnet sover, spiser og leker, og hvordan barnet og foreldrene er sammen hjemme.

Hva som skjer hvis du nekter

Sier du nei, kan barnevernet ikke bare gå inn. Men barnevernstjenestens leder kan kreve at politiet bistår ved gjennomføring av undersøkelser etter § 2-2 når det er nødvendig. Det står i § 12-10.

Politibistand er siste utvei. Det vanlige er at barnevernet først forklarer hvorfor det vil komme, og tilbyr et nytt tidspunkt. Er du redd for besøket, kan du be om at det første møtet heller skjer på kontoret, og at hjemmebesøket kommer litt senere. Barnevernet kan gå med på det, men er ikke bundet av ønsket ditt. Mange foreldre sier nei første gang fordi de blir redde eller sinte. Det er forståelig, men et vedvarende nei stopper ikke undersøkelsen. Barnevernet må da bygge på andre kilder, og saken kan bli vanskeligere å avslutte raskt.

Et nei kan også påvirke hvordan samarbeidet går videre. Barnevernet skal samarbeide med foreldrene så langt som mulig (§ 1-9), og det er lettere når begge parter vet hva den andre tenker.

Grensene for hjemmebesøket

Loven gir barnevernet rett til å komme inn, men ikke til å gjøre hva som helst der inne.

• Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn formålet tilsier (§ 2-2 tredje ledd).
• Besøket skal handle om barnets omsorgssituasjon. Barnevernet ser på barnets rom, at det er mat i huset og at boligen er trygg. Hvor pent det er, er ikke poenget, se boligstandard og barnevern.
• Barnevernet kan kreve å få snakke med barnet i enerom under besøket. Det er en egen regel i samme ledd.
• Du er part i saken og kan ha med deg en fullmektig, etter forvaltningsloven § 12.

Loven sier ikke hvor mange besøk barnevernet kan ta. Kravet om skånsomhet betyr at antall besøk må stå i forhold til hva saken gjelder. Opplever du at barnevernet kommer oftere enn saken gir grunn til, kan du ta det opp med saksbehandleren eller leder, eller gå til statsforvalteren.

Loven gir heller ikke barnevernet rett til å ransake hjemmet. Barnevernet kan be om å få se kjøleskapet eller barnets seng, men det kan ikke åpne skap, skuffer eller veske mot din vilje.

Det barnevernet ser og hører under besøket, skal skrives ned i journalen (§ 12-4). Du kan be om å få lese notatet fra besøket. Mener du at noe er feil gjengitt, for eksempel at det sto oppvask fordi dere nettopp hadde spist, kan du be om at din forklaring blir skrevet inn.

Barnevernet har taushetsplikt om det det ser og hører hjemme hos deg (§ 13-1).

Når plikten ikke gjelder

Plikten til å slippe barnevernet inn er knyttet til undersøkelsen. Er undersøkelsen avsluttet og saken henlagt, har barnevernet ikke lenger noen rett til hjemmebesøk etter § 2-2.

Har barnevernet vedtatt frivillige hjelpetiltak, bygger de på samtykke. Er det besøk i hjemmet som er en del av et slikt tiltak, kan du i utgangspunktet trekke samtykket tilbake. Pålagte hjelpetiltak er noe annet. Dem kan bare nemnda vedta, og det kan for eksempel gjelde tilsyn i hjemmet (§ 3-4). Se også hjelpetiltak og pålegg fra barnevernet.

Kort oppsummert

• Må jeg slippe barnevernet inn? Ja, under en undersøkelse kan du ikke motsette deg hjemmebesøk (§ 2-2).
• Nekter du, kan barnevernstjenestens leder be politiet om bistand når det er nødvendig (§ 12-10).
• Besøket skal være skånsomt og ikke mer omfattende enn formålet med undersøkelsen.
• Etter at undersøkelsen er avsluttet, gjelder ikke plikten lenger.