§ 12-6. Innsyn i barnevernssaken og unntak for å beskytte barnet

Paragrafen handler om hva partene i en barnevernssak får se, og når de kan nektes innsyn. Partene har som utgangspunkt rett til å sette seg inn i dokumentene i saken. De har også rett til å få opplysningene lagt fram for seg, slik at de kan si sin mening før avgjørelsen tas. Reglene bygger på forvaltningsloven, men barnevernsloven har to egne unntak.

Det første unntaket gjelder faren for skade. Innsyn kan nektes når det er risiko for at barnet eller andre blir skadet eller havner i fare. Det andre unntaket gjelder pågående undersøkelser. Innsyn kan holdes tilbake hvis det ville stå i veien for en undersøkelse etter § 2-2, men bare så lenge undersøkelsen varer. Etter at den er ferdig, faller dette unntaket bort. Selv når innsyn er nektet, er ikke parten helt utestengt. Ber parten om det, skal en representant for parten få se opplysningene som er holdt tilbake, med mindre det finnes «særlige grunner» mot.

Undersøkelsesunntaket må ses mot § 2-2. Der har barnevernstjenesten plikt til å undersøke saken når det er rimelig grunn til å tro at det kan være grunnlag for tiltak. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og har egne tidsfrister. I særlige tilfeller kan den gå over inntil seks måneder totalt. Unntaket fra innsyn er dermed tidsbegrenset av hvor lenge undersøkelsen faktisk pågår.

Forvaltningsloven § 18 er utgangspunktet for innsyn. Retten gjelder også etter at vedtak er truffet. Er en mindreårig part representert av verge, har den mindreårige selv også innsynsrett, men barn under 15 år skal ikke få kjennskap til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Selv om det er adgang til å nekte innsyn, skal organet vurdere helt eller delvis innsyn, og innsyn bør gis hvis hensynet til parten veier tyngre. Forvaltningsloven § 19 gir dessuten egne grunner til å holde noe tilbake, blant annet hensynet til partens helse og forholdet til hans nærmeste, og opplysninger om en annen persons helseforhold. Forvaltningsloven § 17 handler om forelegging, altså at opplysninger som parten har krav på å se, i utgangspunktet skal legges fram for parten til uttalelse. Unntak finnes, for eksempel når det haster av hensyn til andre parter.

Barn som har fylt 15 år, er selv part i saken, jf. § 12-3, og har dermed også innsynsrett. I saker der barnet utsetter sin utvikling for fare, eller er utsatt for menneskehandel, er barnet alltid part. For å gjøre rettighetene gjeldende må barnet forstå hva saken gjelder. Vedtaket skal ifølge § 12-5 vise hvilke opplysninger og vurderinger som er lagt til grunn, og innsynsretten gjør det mulig å kontrollere dette. Klage på vedtaket går etter hovedregelen til statsforvalteren, se § 12-9.