§ 13-5. Barnevernets plikt til å gi opplysninger

Paragrafen samler flere situasjoner der barnevernet plikter å gi fra seg opplysninger, selv om de er taushetsbelagte. Første ledd gjelder flytting. Når et barn flytter til en ny kommune, skal barnevernstjenesten i den gamle kommunen sende melding til den nye hvis den mener det trengs flere undersøkelser eller oppfølging utover frivillige hjelpetiltak (tiltak familien samtykker til). Undersøkelser er regulert i § 2-2, der barnevernstjenesten skal undersøke forholdet når det er rimelig grunn til å tro at det kan være grunnlag for tiltak. Frivillige hjelpetiltak følger av § 3-1: barnevernstjenesten skal tilby dem når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare.

Eksempel: Et barn flytter med familien til en annen kommune mens saken pågår. Mener barnevernstjenesten i den gamle kommunen at barnet trenger mer enn frivillig hjelp, skal den sende melding til barnevernstjenesten i den nye kommunen.

Barnevernstjenesten skal av eget tiltak varsle helse- og omsorgstjenesten i kommunen hvis det er grunn til å tro at en gravid kvinne bruker rusmidler slik at barnet overveiende sannsynlig blir født med skade. Taushetsplikten står ikke i veien. Plikten gjelder også når de som har ansvar for helse- og omsorgstjenesteloven, ber om opplysningene.

Politiet skal få beskjed straks barnevernstjenesten vurderer, fatter, endrer eller trekker tilbake et vedtak om skjult adresse eller om gradering av opplysninger. Graderingen er regulert i folkeregisterloven § 10-4. Opplysninger som er gradert, sperres i Folkeregisteret, og i barnevernssaker er det barnevernstjenesten som bestemmer graderingen. Er opplysningen gradert strengt fortrolig, kan den bare gis ut etter en søknad som politiet eller barnevernstjenesten avgjør.

Har påtalemyndigheten overført en sak om et barn under 15 år til barnevernstjenesten etter straffeprosessloven § 71 b, skal barnevernstjenesten melde tilbake om den treffer vedtak eller ikke. Er et barn bortført fra barnevernet til en annen stat, skal barnevernstjenesten gi opplysninger til myndighetene i landet der barnet er, hvis det er forsvarlig og til barnets beste.

Politiet skal også varsles så snart som mulig om akuttvedtak om utreiseforbud (§ 4-6) og vedtak om utreiseforbud (§ 5-13), og når slike vedtak faller bort. Er barnet utenlandsk statsborger, skal utlendingsmyndighetene også få varsel. Siste ledd viser til at plikten til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter kan følge av andre lover eller forskrifter.

Paragrafen må ses sammen med § 13-1 om taushetsplikten, og med § 13-5a, der barnevernstjenesten skal informere statsforvalteren om blant annet dødsfall og livstruende hendelser som gjelder barn med tiltak utenfor hjemmet. Etter § 13-2 har også andre en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten.