Bekymringsmelding og politianmeldelse: forskjellen forklart
En bekymringsmelding går til barnevernet og handler om hvordan barnet har det og om det trenger hjelp. En anmeldelse går til politiet og handler om at noen kan ha gjort noe straffbart. Målet med en bekymringsmelding er å beskytte og hjelpe barnet, mens målet med en anmeldelse er å finne ut om noen skal straffes. Det samme forholdet kan meldes begge steder, og ved vold og overgrep mot barn skjer det ofte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bekymringsmelding eller anmeldelse: forskjellen i formål
Barnevernet og politiet har ulike oppgaver. Det er derfor de to henvendelsene fører til så forskjellige prosesser.
En bekymringsmelding skal få barnevernet til å vurdere om et barn trenger hjelp. Barnevernstjenesten skal undersøke saken når det er rimelig grunn til å anta at barnet kan trenge tiltak etter barnevernsloven, se barnevernsloven § 2-2. Det handler om barnets fremtid: om det får god nok omsorg, og hva som kan gjøres for at det skal få det bedre.
En anmeldelse skal få politiet til å vurdere om det er begått en straffbar handling. Etter straffeprosessloven § 224 skal politiet etterforske når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Det handler om noe som har skjedd, og om noen skal holdes ansvarlig.
Hvem som er mottaker, og hvordan du sender
Bekymringsmeldingen sendes til barnevernstjenesten i kommunen der barnet oppholder seg. Du kan ringe, skrive eller bruke kommunens skjema, og som privatperson kan du være anonym.
Anmeldelsen går til politiet, etter straffeprosessloven § 223. Den kan også gis til påtalemyndigheten. Er anmeldelsen muntlig, skal politiet skrive den ned og datere den. Du kan anmelde på politistasjonen, og noen typer saker kan anmeldes digitalt. En anmeldelse gis normalt med navn, og du blir ofte innkalt til avhør som vitne.
Hva som skjer etterpå
Etter en bekymringsmelding har barnevernet en uke på å gå gjennom meldingen. Følges den opp, blir det en undersøkelse som normalt skal være ferdig innen tre måneder. Utfallet kan være henleggelse, hjelpetiltak i hjemmet eller, i alvorlige saker, at saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Foreldrene er parter i saken og har rett til innsyn og til å uttale seg.
Etter en anmeldelse etterforsker politiet. Det kan bety avhør av den som er mistenkt og av vitner, og ved mistanke om vold eller overgrep mot små barn ofte et tilrettelagt avhør av barnet. Utfallet kan være henleggelse, forelegg eller tiltale, og saken kan ende i retten. Den mistenkte har rettigheter som siktet, blant annet rett til forsvarer. Les mer om hva som skjer i saken etter en anmeldelse.
Ulike beviskrav gjelder også. For straff kreves det at skylden er bevist utover enhver rimelig tvil. Barnevernet kan sette inn tiltak uten at noen er bevist skyldig i noe, fordi spørsmålet der er hva som er til barnets beste.
Hvem som blir part i saken
I en barnevernssak er foreldrene parter. Barn som har fylt 15 år, er også parter i saken. Melderen er ikke part, og får derfor verken innsyn eller klagerett.
I en straffesak er den mistenkte den som etterforskes. Barnet er fornærmet og kan få oppnevnt bistandsadvokat i saker om vold og overgrep. Den som anmeldte, er vitne hvis vedkommende har sett eller hørt noe selv.
Når du bør gjøre begge deler
Ved mistanke om vold, overgrep, alvorlige trusler eller tvangsekteskap er det ofte aktuelt å kontakte både politiet og barnevernet. Barnet trenger beskyttelse, og det kan være begått en alvorlig forbrytelse.
Du trenger likevel ikke sende to henvendelser selv. Politiet har meldeplikt til barnevernet etter barnevernsloven § 13-2, og barnevernet kan selv anmelde forhold til politiet når det mener det er nødvendig. Mange kommuner og politidistrikter samarbeider tett i slike saker, blant annet gjennom barnehusene, der barn kan avhøres i trygge omgivelser.
En forskjell du bør kjenne til, er at en anmeldelse ikke kan «trekkes» slik mange tror. Saker om vold mot barn er undergitt offentlig påtale, og politiet kan fortsette etterforskningen selv om den som anmeldte, ombestemmer seg. En bekymringsmelding kan heller ikke trekkes tilbake når barnevernet først har fått den.
Skolen og mamma melder samme sak
Petra på ti år forteller kontaktlæreren sin på skolen i Kristiansand at stefaren hennes slår henne med belte når hun ikke gjør leksene. Hun viser et merke på låret.
Rektor sender samme dag en skriftlig bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Skolen har meldeplikt, og det er barnevernets oppgave å vurdere om Petra er trygg hjemme. Barnevernet går gjennom meldingen med en gang, snakker med Petra på skolen og kontakter moren hennes, Gry.
Gry visste ikke om volden. Hun flytter ut med Petra samme kveld og anmelder stefaren til politiet dagen etter. Politiet oppretter sak, og Petra blir avhørt på barnehuset.
Nå går det to saker parallelt. Barnevernet følger opp Petra og Gry med samtaler og hjelp til familien. Politiet etterforsker stefaren for mishandling i nære relasjoner. Barnevernssaken avsluttes når barnevernet mener Petra har det trygt. Straffesaken går videre uavhengig av den.
Kort oppsummert
- Bekymringsmelding eller anmeldelse: forskjellen ligger i formålet. Barnevernet skal hjelpe barnet, politiet skal finne ut om noe er straffbart.
- Bekymringsmeldingen går til barnevernstjenesten, anmeldelsen til politiet.
- Barnevernet kan sette inn tiltak uten at noen er bevist skyldig. Straff krever bevis utover rimelig tvil.
- Samme forhold kan meldes begge steder, og politiet og barnevernet varsler hverandre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.