§ 15-8. Samarbeid og samordning rundt barnet

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Kort oppsummert

Barnevernstjenesten skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere når barnet trenger et samordnet tilbud.
Kommunen samordner og kan peke ut en instans; en barnekoordinator har ansvaret hvis en er oppnevnt.
Tjenesteyter omfatter offentlige og private aktører, også barnehager og skoler med tilskudd.
Samarbeid med frivillige organisasjoner er en oppfordring, ikke en plikt.

Lovteksten ordrett

§ 15-8. Samarbeid og samordning

Barnevernstjenesten skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Barnevernstjenesten skal, i tillegg til å følge opp enkelte barn, samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteyterne slik at barnevernstjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteyter menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1.

Barnevernstjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge.

Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 15-8

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger barnevernstjenesten å samarbeide med andre. Plikten gjelder offentlige instanser og andre tjenesteytere, men bare når samarbeid trengs for at barnet skal få et helhetlig og samordnet tilbud. Plikten er altså knyttet til barnets behov.

Kommunen har ansvar for selve samordningen. Ved behov skal kommunen peke ut hvilken kommunal instans som tar seg av den. Har barnet fått en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven, er det koordinatoren som har samordningsansvaret. Kommunen må altså vite hvem som har trådene.

Samarbeidet er ikke bare knyttet til enkeltbarn. Barnevernstjenesten skal også samarbeide med andre tjenesteytere generelt, slik at alle kan ivareta oppgavene sine etter lov og forskrift. Begrepet tjenesteyter er definert i fjerde ledd og omfatter tre grupper: tjenesteytere i kommune, fylkeskommune og stat, private som utfører oppgaver for dem, og barnehager og skoler som får offentlig tilskudd. For barnehager viser loven til barnehageloven § 19, som gir private barnehager rett til tilskudd fra kommunen, og for skoler til privatskolelova § 6-1, som gir godkjente skoler statstilskudd. Frivillige organisasjoner for barn og unge nevnes i femte ledd, men samarbeid med dem er en oppfordring, ikke en plikt.

Paragrafen har flere naboer som handler om samarbeid. § 15-9 gir barn med langvarige og koordinerte behov rett til individuell plan, og barnevernstjenesten skal samarbeide med andre om planen. § 15-10 gir barnevernstjenesten en rolle i fengslingsmøter for barn. § 15-7 åpner for at kommunen kan bruke private tjenesteytere som bistand, mens § 15-11 forplikter kommunen til å bevilge penger til tjenester og tiltak den har ansvar for. Eksempel: Et barn trenger tjenester fra både barnevernstjenesten og andre kommunale tjenester. Kommunen peker ut hvilken instans som skal samordne, og barnevernstjenesten samarbeider med den.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnevernsloven →