§ 6-1. Statstilskudd til private skoler

Privatskolelova·LOV-2003-07-04-84

Kort oppsummert

Godkjente skoler får statstilskudd tilsvarende 85 prosent av et beregnet tilskuddsgrunnlag per elev.
Grunnlaget bygger på gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole og beregnes ulikt for ulike trinn og programmer.
Små grunnskoler får en høyere sats opp til et fastsatt elevtall (knekkpunktet).
Skoler med særskilt tilrettelagt opplæring får isteden alle driftsutgifter dekket etter en normalsats.

Lovteksten ordrett

§ 6-1. Statstilskot

Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnlaget blir korrigert for utgifter som den offentlege skolen har, men som ikkje skal inngå i tilskotsgrunnlaget. Tilskotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for barnesteget, ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring.

Grunnskolar får innarbeidd 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar i tilskotsgrunnlaget. Vidaregåande skolar får innarbeidd 85 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar i tilskotsgrunnlaget.

For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden i utgifter mellom små og store skolar ved at det blir gitt ein høgare tilskotssats for elevar opp til eit fastsett elevtal (knekkpunktet).

Dei skolane som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, får likevel alle driftsutgifter dekte ved statstilskot etter ein normalsats per elev per skoleår.

Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga for dei skolane som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, om tilskotsordninga for grunnskolar og vidaregåande skolar, og om dokumentasjon for elevtal og rapportering av elevtal.

Kilde: Lovdata — Privatskolelova § 6-1

Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter hovedregelen for statstilskudd til godkjente private skoler: 85 prosent av et tilskuddsgrunnlag per elev. Grunnlaget beregnes ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen, korrigert for utgifter som ikke skal regnes med. Beregningen gjøres separat for barnetrinnet, ungdomstrinnet og de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, slik at tilskuddet gjenspeiler at kostnadsnivået varierer mellom trinn og programmer. I tillegg til driftstilskuddet får grunnskoler dekket hele gjennomsnittsutgiften til pensjonsinnskudd, mens videregående skoler får 85 prosent av den samme utgiften innarbeidet i grunnlaget.

I praksis betyr ordningen at små grunnskoler kompenseres særskilt: fordi faste kostnader fordeler seg på færre elever, gis det en høyere sats for elever opp til et fastsatt elevtall, det såkalte knekkpunktet. Skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov, får derimot dekket alle driftsutgifter gjennom en normalsats per elev, uavhengig av 85 prosent-regelen som ellers gjelder. Departementet har hjemmel til å gi forskrift om tilskuddsordningen for begge disse skoletypene, og om hvordan elevtall skal dokumenteres og rapporteres, noe som er avgjørende for hvor mye den enkelte skole faktisk mottar.

Statstilskuddet er en forutsetning for adgangen til å kreve skolepenger etter § 6-2, som bare gjelder skoler som mottar tilskudd etter denne paragrafen. Bruken av både offentlige tilskudd og skolepenger er underlagt kravene i § 6-3 om at midlene skal komme elevene til gode. Ordningen må skilles fra tilskudd til kompletterende undervisning etter § 6-4, som gjelder elever ved utenlandske grunnskoler og ikke ved skoler godkjent etter loven her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i privatskolelova →