§ 15-10. Barn i fengsel: barnevernstjenestens oppfølging
- Barnevernstjenesten skal møte i fengslingsmøter for siktede under 18 år, unntatt når retten finner det åpenbart unødvendig etter det første møtet.
- Tjenesten uttaler seg om behovet for tiltak og opplyser om arbeidet med å få dem i gang.
- Under varetekt og soning skal den holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barnet.
- Oppfølgingen regnes som tiltak iverksatt før fylte 18 år.
§ 15-10. Barnevernstjenestens ansvar for oppfølging av barn i fengsel
Paragrafen gjelder barn under 18 år som er siktet og kan bli fengslet, eller som allerede sitter i varetekt eller soner straff. Barnevernstjenesten har en rolle i to faser. Første fase er fengslingsmøtene, der retten tar stilling til fengsling. Andre fase er tiden i fengsel og planleggingen av hva som skal skje etterpå.
Når en siktet er under 18 år, varsler påtalemyndigheten barnevernstjenesten om fengslingen (straffeprosessloven § 183). Barnevernstjenesten skal møte i hvert fengslingsmøte. Unntaket er at retten kan finne det åpenbart unødvendig å møte utover det første møtet. I møtet skal barnevernstjenesten si sin mening om hvilke tiltak barnet trenger etter kapittel 3, 5 og 6, og opplyse om hva som gjøres for å få tiltak i gang. Reglene i straffeprosessloven § 118 om vitners taushetsplikt gjelder tilsvarende. Etter en avveining kan retten la en forklaring gis selv om departementet har nektet samtykke.
Kontakten skal være jevnlig, både med kriminalomsorgen og med barnet, så lenge barnet sitter i varetekt eller soner. Tjenesten skal også være med på å planlegge og legge til rette for tiltak etter at varetekten eller soningen er over. Oppfølgingen i fengsel regnes som et tiltak iverksatt før barnet fylte 18 år, jf. § 3-6. Etter § 3-6 skal tiltak som er iverksatt før 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og trenger hjelp til en god overgang til voksenlivet, og tiltak kan iverksettes frem til ungdommen fyller 25 år. Oppfølgingen i fengsel åpner altså for videre hjelp etter fylte 18.
Paragrafen står blant reglene om kommunens og barnevernstjenestens ansvar. Samarbeid med andre instanser er et eget tema i § 15-8, som krever samarbeid når det trengs for et helhetlig tilbud til barnet, og § 15-9 gir barn med langvarige og koordinerte behov rett til individuell plan. Ifølge § 15-11 må kommunen sørge for bevilgninger til tiltak den har ansvar for. Eksempel: Barnevernstjenesten får melding om et fengslingsmøte for et barn. Tjenesten møter, sier hva barnet trenger, og følger opp barnet i fengsel.