§ 19. Kommunalt tilskudd til private barnehager

Paragrafen gir private barnehager rett til kommunalt tilskudd. Retten følger av etableringsgodkjenningen etter § 14. Selve plikten for kommunen til å betale kommer når barnehagen i tillegg har driftsgodkjenning etter § 14a. De to godkjenningene har altså ulike roller: den første gir retten, den andre utløser kommunens tilskuddsplikt.

Andre ledd gjelder overgangen da etableringsgodkjenning ble innført. Barnehager som hadde rett til tilskudd på det tidspunktet, skal fortsatt få tilskudd. Retten faller bort hvis driften ikke er kommet i gang innen 1. juni 2031 eller hvis barnehagedriften legges ned.

Tredje ledd setter mål for hvordan tilskuddsreglene skal utformes. Blant målene er at private og kommunale tilbud behandles likt, og at private barnehager kan forutse rammene sine. Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om et midlertidig tilskudd. Det gjelder plasser som har fått midlertidig godkjenning etter § 14b.

Eksempel: en privat barnehage har etableringsgodkjenning, men ennå ikke driftsgodkjenning. Barnehagen har da rett til tilskudd, men kommunens plikt til å gi tilskuddet gjelder først når driftsgodkjenning foreligger.

§ 19 er innfallsporten til tilskuddssystemet. De konkrete tilskuddene står i egne paragrafer. Etter § 19a skal kommunen gi grunntilskudd som regnes ut på grunnlag av hva det koster å drive kommunale barnehager, med visse fratrekk. § 19b gjelder pensjonstilskudd som blant annet regnes ut fra antall årsverk og lønn. § 19c gjelder eiendomstilskudd, og departementet skal gi forskrift om tildeling og satser. § 20 handler om foreldrebetaling og kostpenger. Flere andre paragrafer viser til § 19, blant annet § 12 om klageinstans, § 14c om private barnehager uten kommunalt tilskudd og § 15 om familiebarnehager.