Hjelpetiltak for barn med funksjonsnedsettelse som ikke får nødvendig hjelp
Sørger ikke foreldrene for at et barn med nedsatt funksjonsevne får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet skal få det. Barnevernstjenesten skal da bistå med å gjennomføre behandlingen eller opplæringen. Regelen er ment for tilfeller der barnet går glipp av hjelp fordi foreldrene ikke tar ansvar, ikke for tilfeller der kommunen eller skolen ikke gir et godt nok tilbud. Da er det de vanlige klageordningene som gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernet, funksjonsnedsettelse og opplæring: hva regelen gjelder
Regelen står i barnevernsloven § 3-8. Den gjelder barn som har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, og som har særlige behov for behandling og opplæring. Hvis foreldrene ikke sørger for at barnet får dekket disse behovene, kan barneverns- og helsenemnda (nemnda) vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barnevernstjenesten.
Det kan for eksempel være et barn med autisme som trenger tilrettelagt opplæring, et barn med cerebral parese som trenger fysioterapi og hjelpemidler, eller et barn med en alvorlig språkvanske som trenger logoped.
Ordene «behandling og opplæring» står i samme setning. I praksis kan et vedtak gjelde det ene eller begge deler, avhengig av hva barnet trenger.
Når foreldrenes samtykke stopper hjelpen
Mange tilbud til barn med funksjonsnedsettelse forutsetter at foreldrene er med. Etter opplæringslova § 11-7 må eleven eller foreldrene samtykke før kommunen henter inn en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), og før den gjør vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring. Også helsehjelp til barn under 16 år krever som hovedregel samtykke fra foreldrene.
Sier foreldrene nei, eller lar de være å følge opp, kan barnet bli stående uten hjelp. Det er i slike tilfeller § 3-8 er ment å slå inn. Regelen gir nemnda mulighet til å sikre barnet behandling eller opplæring når foreldrene ikke gjør det.
Når problemet er tilbudet, ikke foreldrene
§ 3-8 handler om foreldre som ikke sørger for hjelpen. Den er ikke et verktøy for foreldre som har bedt om hjelp og fått for lite.
Mener dere at skolen gir for lite individuelt tilrettelagd opplæring, er det opplæringslova som gjelder, med klage på vedtaket. Mener dere at barnet får for lite helsehjelp, går klagen til helsetjenesten og statsforvalteren etter helselovgivningen. Barnevernet kan ikke overprøve skolens eller sykehusets faglige vurderinger.
For familier med barn som har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil trenge langvarige og sammensatte tjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator hvis foreldrene ønsker det (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a). Koordinatoren skal sørge for at tjenestene henger sammen. Det kan løse mange saker før barnevernet blir aktuelt.
Hvem som gjennomfører hjelpen
Et vedtak etter § 3-8 betyr ikke at barnevernet selv skal gi behandlingen eller undervisningen. Det er fortsatt skolen, PP-tjenesten, habiliteringstjenesten eller sykehuset som gjør det faglige arbeidet. Barnevernstjenestens oppgave er å bistå, for eksempel ved å følge barnet til timer, sørge for at avtaler blir holdt og ha kontakt med tjenestene.
Frivillig hjelp først
Før barnevernstjenesten går til nemnda, skal den prøve mindre inngripende tiltak (§ 1-5). Ofte handler det om at foreldrene er slitne, ikke forstår hva barnet trenger, eller ikke klarer å holde orden på timer og søknader. Da kan frivillige hjelpetiltak etter § 3-1 hjelpe, for eksempel veiledning, hjelp til å møte opp til avtaler eller kontakt med andre tjenester.
Barnevernstjenesten skal samarbeide med skole, helsetjeneste og andre når det trengs for at barnet skal få et helhetlig tilbud (§ 15-8).
Ilyas og den sakkyndige vurderingen
Ilyas er ti år og har autisme. Skolen mener han trenger individuelt tilrettelagd opplæring og vil be PP-tjenesten om en sakkyndig vurdering. Faren Karim sier nei. Han mener sønnen ikke skal stemples, og at skolen bare må gjøre jobben sin. Moren bor i utlandet og har ikke kontakt.
Ilyas faller lenger og lenger bak. Han har sluttet å spise i kantinen og gråter i timene. Skolen sender bekymringsmelding.
Barnevernstjenesten møter Karim flere ganger og tilbyr å være med på et møte med PP-tjenesten. Karim takker nei. Barnevernstjenesten sender da begjæring til nemnda. Nemnda finner at Ilyas har et særlig behov for opplæring som ikke blir dekket fordi faren ikke vil medvirke. Den vedtar at Ilyas skal få opplæring tilpasset behovene sine, med bistand fra barnevernstjenesten.
Etter vedtaket koordinerer barnevernstjenesten kontakten med skolen og PP-tjenesten, slik at vurderingen kan gjennomføres.
Når det blir spørsmål om omsorgsovertakelse
Hvis foreldrene over lang tid ikke sørger for at barnet får behandling og opplæring, og mindre inngripende tiltak ikke strekker til, kan nemnda vurdere omsorgsovertakelse. Et av grunnlagene i § 5-1 gjelder nettopp barn som er syke, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende og ikke får dekket sitt særlige behov.
Et vedtak etter § 3-8 er et mindre inngripende alternativ. Barnet blir boende hjemme, og vedtaket retter seg bare mot den hjelpen barnet går glipp av. Er dere uenige i nemndas vedtak, kan dere bringe det inn for tingretten innen én måned.
Kort oppsummert
- Når foreldre ikke sørger for at et barn med nedsatt funksjonsevne får behandling og opplæring, kan nemnda vedta at barnet skal få det, med bistand fra barnevernet.
- Regelen gjelder foreldre som ikke tar ansvar, ikke et for dårlig tilbud fra skole eller helsetjeneste.
- Barnevernstjenesten skal prøve frivillige tiltak og samarbeid først.
- Vedvarende svikt kan i ytterste fall gi grunnlag for omsorgsovertakelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.