Oppfostringsbidrag: når foreldre må betale for barn som bor utenfor hjemmet

Hva oppfostringsbidrag er

Foreldre har et økonomisk ansvar for barna sine. Når barnevernet har bestemt at et barn skal bo i fosterhjem eller på institusjon, er det kommunen som får utgiftene. Oppfostringsbidrag er den delen foreldrene kan bli bedt om å betale tilbake. Regelen står i barnevernsloven § 15-12, og forskrift om fastsetting og endring av oppfostringsbidrag fyller ut reglene.

Bidraget er et eget krav fra kommunen mot foreldrene. Det er noe annet enn vanlig barnebidrag mellom foreldre som bor hver for seg. Har dere et barnebidrag etter barneloven, faller det bort fra det tidspunktet oppfostringsbidrag kan fastsettes.

Resten av utgiftene bærer kommunen og staten: kommunen har det økonomiske ansvaret for tiltakene den setter i verk, og staten dekker en del av utgiftene til fosterhjem og institusjon. Bidraget er ikke en straff. Kommunen kan heller ikke kreve det i alle saker, for kravet må være rimelig ut fra hva foreldrene faktisk har å betale med.

Når kommunen kan kreve bidrag

Vilkåret er at barnet har opphold utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter barnevernsloven. Det gjelder omsorgsovertakelse, men også andre vedtak som flytter barnet ut, for eksempel et frivillig vedtak om plassering. Hjelpetiltak i hjemmet gir ikke grunnlag for bidrag, fordi barnet da fortsatt bor hos dere. Kravet kommer fra kommunen som har ansvaret for tiltaket, normalt der barnet oppholder seg (§ 15-4).

I tillegg kreves det at et krav er rimelig. Kommunen kan bare kreve bidrag dersom det anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon. Forskriften legger til at kommunen heller ikke kan fremme krav hvis det etter en helhetsvurdering av økonomien og forholdene for øvrig må anses som urimelig.

Forskriften nevner også et konkret unntak. Er foreldrene fratatt foreldreansvaret med tanke på adopsjon etter barnevernsloven § 5-10, kan kommunen ikke kreve oppfostringsbidrag.

Er plasseringen frivillig, har kommunen en ekstra plikt. Foreldrene skal uttrykkelig være gjort oppmerksom på at kommunen vil kreve bidrag før de samtykker til vedtaket. Det samme gjelder hvis de samtykker til at oppholdet forlenges.

Hvem avgjør kravet og hvordan det går til

Kommunen avgjør ikke selv hvor mye du skal betale. Kravet sendes til bidragsfogden, som er et organ Arbeids- og velferdsdirektoratet har utpekt. Bidragsfogden avgjør kravet og fastsetter beløpet. Du kan også selv sette frem krav om å få endret et bidrag som er fastsatt. Direktoratet kan bestemme at slike saker behandles av noen få utvalgte kontorer.

Kommunen må si hvem kravet gjelder. Er begge foreldre aktuelle, skal det fremmes et eget krav mot hver av dem, og hver forelder får sitt eget bidrag vurdert ut fra sin egen situasjon.

For å vurdere økonomien kan bidragsfogden kreve opplysninger fra arbeidsgiver, ligningsmyndigheter, NAV, banker, forsikringsselskap og andre som forvalter formuesverdier. Barnevernstjenesten skal også gi bidragsfogden de opplysningene som trengs i saken, uten hinder av taushetsplikt.

Hvor mye, hvor lenge og hvor langt tilbake

Loven angir ikke en sats. Etter forskriften skal bidragsfogden legge vekt på foreldrenes bidragsevne og bidragsplikt for andre barn. Utgifter til samvær med barnet kan det også tas hensyn til. Det samlede bidraget kan ikke overstige kommunens kostnader til tiltaket.

Det betyr at to foreldre i ulike situasjoner kan få svært ulike krav, og at en forelder med lav inntekt og flere barn å forsørge kan få et lavt eller ikke noe bidrag. Hvordan bidragsevne beregnes for vanlig barnebidrag, kan du lese i artikkelen om bidragsevnevurdering. Oppfostringsbidrag er et eget regelverk, så tallene derfra kan ikke overføres direkte.

Faste oppfostringsbidrag skal indeksreguleres. Reglene i barneloven om indeksregulering gjelder tilsvarende så langt de passer.

Bidraget kan løpe fra måneden etter at vedtaket om opphold ble iverksatt. Det kan løpe til måneden oppholdet opphører, eller til og med den måneden barnet fyller 18 år.

Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Kommunen kan dermed ikke vente flere år og så kreve bidrag for hele perioden. Endrer foreldrenes situasjon seg eller forholdene for øvrig, kan både kommunen og du som forelder kreve endring av bidraget. Mister du jobben eller får du et barn til, bør du derfor sette frem kravet raskt. Endringen kan bare gis virkning tre måneder tilbake fra kravet ble mottatt, så det du venter med, får du ikke igjen.

Når kravet kommer: slik går du frem

Får du brev om et krav, er det første du bør sjekke hvem kravet gjelder, hvilken periode det omfatter og hvilket beløp som er satt. Perioden kan ikke gå lenger tilbake enn tre måneder før kravet ble mottatt. Vær også oppmerksom på om du ble gjort uttrykkelig oppmerksom på bidraget før du samtykket, hvis plasseringen var frivillig.

Send inn inntektsopplysninger og dokumentasjon på utgifter, for eksempel husleie, lån, forsørgelse av andre barn og reisekostnader til samvær. Bidragsfogden kan innhente opplysninger selv, men du vet best hva som ligger bak tallene. Som part har du som hovedregel rett til å se dokumentene i saken, og det kan være lurt å be om å se hvilke kostnader kommunen har oppgitt.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organet direktoratet utpeker. Den vanlige klagefristen i forvaltningen er tre uker fra du fikk melding om vedtaket. Oppgi i klagen hvorfor du mener bidraget er for høyt, og legg ved dokumentasjon på inntekt og utgifter.

Betaler du ikke, er bidraget tvangsgrunnlag for utlegg. Det vil si at det kan inndrives uten dom. Det er innkrevingsmyndigheten som krever inn bidraget, og pengene overføres til kommunen.

Kort oppsummert

• Kommunen kan kreve oppfostringsbidrag fra foreldre når barnet bor utenfor hjemmet etter et vedtak etter barnevernsloven, og bare hvis det er rimelig ut fra økonomien.
• Kravet sendes til bidragsfogden, som avgjør og fastsetter beløpet. Er begge foreldre aktuelle, er det ett krav per forelder.
• Bidragsfogden legger vekt på bidragsevne, bidragsplikt for andre barn og utgifter til samvær. Bidraget kan ikke bli høyere enn kommunens kostnader.
• Bidraget kan gå tre måneder tilbake fra kravet ble mottatt, og løper til oppholdet opphører eller til og med måneden barnet fyller 18.
• Vedtaket kan påklages, og det er hverken straff eller et mål på hvem som har skyld.