Hvem eier tegningene når jeg har betalt arkitekten?

Hvem eier arkitekttegningene: papiret og retten er to ting

Når du betaler arkitekten, eier du tegningene som gjenstand: pdf-filene, utskriftene og modellene du har fått. Men selve opphavsretten, retten til å bestemme over verket, følger ikke med. Det sier åndsverkloven direkte: å overdra et eksemplar av et verk er ikke det samme som å overdra opphavsretten (åndsverkloven § 67).

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til det (§ 2). Bygningskunst er nevnt uttrykkelig, både tegninger og modeller og selve byggverket. Det er altså arkitekten som er opphaver, så lenge tegningene er uttrykk for original og individuell skapende innsats.

Ikke alle tegninger er åndsverk. Loven krever at verket er original og individuelt. En standard plantegning for en enkel enebolig, satt sammen av vanlige løsninger, kan falle utenfor. En arkitekttegnet bolig med egne løsninger for lys, form og materialer faller ofte innenfor. Grensen er skjønnsmessig, og loven angir ikke en bestemt terskel for hvor mye som skal til.

For deg er det praktiske spørsmålet vanligvis det samme uansett: avtalen sier hva du får bruke tegningene til. Ser du på tegningene som arkitektens verk, unngår du overraskelser.

Selger du huset senere, er det ikke et problem at arkitekten har opphavsretten. Den nye eieren får huset og kan bo i det og vedlikeholde det. Tegningene kan du normalt gi videre til ham som dokumentasjon av det huset som står der. Skal han bruke dem til nye prosjekter, gjelder det samme som for deg, nemlig at det krever arkitektens samtykke.

Hva du får bruke tegningene til

Opphavsretten gir arkitekten enerett til å lage eksemplarer av verket og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Når du bestiller tegninger til et bestemt hus, følger det normalt av formålet med avtalen at du kan bruke dem til å søke om byggetillatelse, innhente pris og bygge huset. Det er ikke nødvendig å skrive det inn, selv om det er greit at avtalen sier det.

Den som overdrar opphavsrett, skal ikke anses å ha overdratt mer enn avtalen klart gir uttrykk for (§ 67 andre ledd). Det betyr at uklarheter i avtalen går i arkitektens favør når det gjelder bruk utover det prosjektet avtalen gjelder.

Det du normalt ikke kan gjøre uten samtykke:

• bygge det samme huset en gang til, på en annen tomt eller som utleiehus
• selge eller gi tegningene til en annen som vil bygge etter dem
• legge tegningene ut på nett eller bruke dem i en salgsannonse uten at arkitekten blir navngitt

Endringer: arkitekten kan ikke nekte alt

Arkitekten har også rett til å bli navngitt og til vern mot krenkende endringer (§ 5). Likevel kan et byggverk endres uten opphaverens samtykke når det skjer av tekniske grunner eller av hensyn til bruken (§ 39). Du kan altså bygge på et rom, endre trapp eller flytte en dør uten å spørre om lov, så lenge endringen har en praktisk grunn.

Paragrafen gjelder byggverket. For endringer i selve tegningene, for eksempel at en annen arkitekt skal ta over og tegne om, er utgangspunktet at du trenger arkitektens samtykke, med mindre avtalen gir deg rett til det.

Skriv det inn i avtalen

Opphavsretten kan overdras helt eller delvis (§ 67 første ledd). Det gjøres i avtalen. Skriv derfor inn:

• om du får bruke tegningene til flere formål enn byggingen, for eksempel renovering, tilbygg og salg
• om du får overlate tegningene til en annen arkitekt eller en entreprenør som trenger dem
• om du får bygge flere hus etter tegningene, og hva det eventuelt koster

Kort oppsummert

• Du eier tegningene som eksemplar, men arkitekten beholder normalt opphavsretten.
• Du kan bruke tegningene til det avtalte prosjektet, men trenger samtykke til å bygge samme hus en gang til.
• Avtalen avgjør hvor langt bruksretten går. Uklare vilkår tolkes snevert til fordel for arkitekten.
• Selve byggverket kan endres uten samtykke når det er tekniske grunner eller hensyn til bruken.
• Vil du ha en videre rett, skriv den inn i avtalen med arkitekten.