§ 75. Arv av opphavsrett

§ 75 bestemmer hva som skjer med opphavsretten når skaperen av et verk dør. Retten går videre etter de vanlige arvereglene, reglene om ektefellers felleseie, og retten en gjenlevende ektefelle har til å sitte i uskiftet bo – altså å utsette delingen av arven. Opphaveren kan i tillegg, gjennom testament, gi bindende bestemmelser om hvordan opphavsretten skal utøves etter dødsfallet, og disse bestemmelsene binder også ektefelle og livsarvinger. Opphaveren kan også overlate til en annen person å fastsette slike regler i sitt sted.

Har flere arvinger overtatt opphavsretten sammen, oppstår det spørsmål om hvem som må samtykke før verket kan offentliggjøres på nytt. Skal verket offentliggjøres for aller første gang, kreves samtykke fra samtlige arvinger, med mindre det allerede foreligger et forhåndssamtykke. Gjelder det i stedet offentliggjøring på en annen måte eller i en annen form enn tidligere, holder det at et flertall regnet etter arvelodd sier ja. En ny offentliggjøring på akkurat samme måte som før kan derimot hver enkelt arving kreve eller samtykke til alene. Blir opphavsretten krenket, kan enhver av arvingene reise søksmål, og alle regnes da som fornærmet i lovens forstand.

Retten til å reise søksmål er ikke forbeholdt arvingene alene: gjenlevende ektefelle, opphaverens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, og den som eventuelt er oppnevnt etter testament, kan også saksøke ved brudd på testamentbestemmelsene eller på de ideelle rettighetene i § 5 og den tilsvarende regelen i § 25 andre ledd. § 25 fastsetter for øvrig at kilden alltid skal oppgis og at verkets karakter ikke må forandres når det brukes med hjemmel i lånereglene i kapittel 3. Bestemmelsen henger også sammen med §§ 76 og 77, som verner opphavsretten mot henholdsvis skifte mellom ektefeller og kreditorenes utlegg.