§ 66. Organisasjoners søksmålsrett ved avtalelisens
- Organisasjonen kan kreve dom for forbud mot brukere som mangler avtale eller ikke betaler, så lenge opphaveren ikke har motsatt seg det.
- Organisasjonen kan også reise krav om vederlag og erstatning mot den som har brukt et verk ulovlig.
- Har brukeren betalt organisasjonen, må opphaverens krav rettes mot organisasjonen – ikke mot brukeren.
- Organisasjonen kan i tillegg bruke reglene om tiltak mot nettbaserte inngrep.
§ 66. Organisasjoners søksmålsrett
§ 66 gir organisasjoner som kan inngå avtalelisensavtale etter § 63 en selvstendig rett til å gå til sak mot brukere som opptrer i strid med avtalelisensordningen. Så lenge den enkelte opphaveren ikke selv har motsatt seg det, kan organisasjonen kreve dom for forbud etter § 78 mot brukere som verken har inngått avtale eller betaler det avtalte vederlaget. Retten gjelder både mot brukere uten avtale i det hele tatt, og mot brukere som er part i en avtale, men som lar være å betale.
I tillegg til å kreve forbud kan organisasjonen selv reise krav om vederlag og erstatning etter §§ 81 og 82 overfor den som har brukt et verk ulovlig. Har brukeren allerede gjort opp for seg overfor organisasjonen, kan ikke den enkelte opphaveren kreve mer av brukeren i samme sak – opphaverens krav må da rettes mot organisasjonen, som har plikt til å utbetale det opphaveren har krav på. Organisasjonen kan også bruke reglene om særskilte tiltak mot inngrep på Internett ved denne typen ulovlig bruk, igjen forutsatt at opphaveren ikke har reservert seg.
Bestemmelsen bygger direkte på avtalelisensordningen i § 63 og på definisjonene av hvilke bruksmåter den dekker, jf. §§ 46, 47, 50 og 57. Forbudshjemmelen i § 78 og erstatnings- og vederlagsreglene i §§ 81 og 82 er de samme bestemmelsene som ellers brukes mot alle typer inngrep i opphavsrett, men § 66 lar organisasjonen selv føre saken på vegne av utenforstående opphavere i stedet for at hver enkelt må gå til sak selv.