§ 4. Slik får du advokatbevilling: vilkårene
- Advokattilsynet utsteder bevilling til søkere over 18 år med juridisk utdanning, praksis, bestått advokatkurs og hederlig vandel.
- Utvidet politiattest kreves, og det må ikke foreligge bortfalls-, tilbakekalls- eller suspensjonsgrunner eller forbud etter § 70.
- Søkeren må godtgjøre at sikkerhet, revisor og årlig bidrag blir ordnet.
- Departementet gir forskrift om utstedelse, blant annet om praksiskravet og advokatkurset.
§ 4. Utstedelse av advokatbevilling
- Personen har juridisk embetseksamen, mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utenlandsk juridisk utdanning.
- Personen har i minst to år vært i virksomhet som advokatfullmektig, som dommer eller dommerfullmektig, i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller i annen godkjent juridisk stilling.
- Personen har gjennomført og bestått advokatkurs.
- Personen har hederlig vandel. Det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2.
- Personen har ikke blitt ilagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 70.
- utstedelse av advokatbevilling, blant annet om utstedelse på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning, praksis eller advokatbevilling
- praksiskravet, blant annet om annen juridisk virksomhet kan godkjennes etter første ledd bokstav b
- prosedyreerfaring som vilkår for å medregne praksis som advokatfullmektig
- advokatkursets innhold og gjennomføring.
Denne paragrafen er inngangen til yrket. Advokattilsynet utsteder advokatbevilling, og bare den som oppfyller vilkårene får den. Søkeren må være over 18 år, ha juridisk utdanning (for eksempel mastergrad i rettsvitenskap) og ha bestått advokatkurs. I tillegg kreves minst to års praksis, blant annet som advokatfullmektig eller dommer, og hederlig vandel. Praksis kan også være fra påtalemyndigheten når rettssaker utgjør en stor del av jobben, eller fra en annen godkjent juridisk stilling.
Søkeren må legge frem utvidet ordinær politiattest. Loven viser her til politiregisterloven. Til sammenligning viser en vanlig ordinær attest som hovedregel ikke reaksjoner som er mer enn tre år gamle, men varig rettighetstap oppgis alltid. Videre må det ikke finnes forhold som ville gitt bortfall, tilbakekall eller suspensjon etter § 14, § 15 eller § 16. Bortfall skjer for eksempel ved at advokaten dør eller boet går konkurs. Tilbakekall er aktuelt når noen anses uskikket, for eksempel etter straffbare forhold eller manglende økonomisk kontroll. Suspensjon (midlertidig stans) kan brukes når en advokat er siktet for en straffbar handling og tilbakekall er sannsynlig ved skyld. Til slutt må søkeren ikke være ilagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 70. Et slikt forbud kan vare i inntil fem år og kan gjelde bare én type bistand.
Andre ledd krever at søkeren godtgjør at tre plikter vil bli oppfylt. Den første er å stille sikkerhet etter § 5. Den skal dekke erstatningsansvar som kan oppstå i virksomheten, men ikke ansvar som allerede er dekket av annen sikkerhet etter loven. Den andre er revisorplikten etter § 42: advokatforetak er regnskapspliktige og må ha revisor. Hver advokat har ansvar for at dette gjennomføres, men ikke internadvokater. Den tredje er årlig bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnda etter § 60. Forsinket betaling kan gi et gebyr på inntil ti ganger rettsgebyret, og skyldig bidrag kan kreves inn med utlegg.
Tredje ledd gir departementet plikt til å gi forskrift om utstedelse av bevilling. Forskriften kan blant annet regulere advokatkursets innhold og praksiskravet. Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 6 gjelder den som har hatt bevilling før og søker på nytt, og viser tilbake til flere av vilkårene her. Ifølge § 7 er det bare personer med norsk advokatbevilling som har rett til å bruke tittelen advokat. Eksempel: en jurist har embetseksamen og lang praksis, men har ikke bestått advokatkurs. Da kan Advokattilsynet ikke utstede bevilling, og juristen har ikke rett til tittelen advokat.