§ 42. Regnskaps- og revisjonsplikt for advokatforetak

Paragrafen pålegger advokatforetak å føre regnskap i tråd med regnskapsloven. De må også ha revisor, og både årsregnskapet og årsberetningen skal revideres (kontrolleres av revisor) etter reglene i revisorloven. Plikten treffer foretaket som sådan, ikke bare den enkelte advokat.

Andre ledd legger et personlig ansvar på hver enkelt advokat for at plikten faktisk blir gjennomført. Det er altså ikke nok at foretaket har plikten på papiret. Unntaket er internadvokater, som ikke har dette ansvaret. Ansvaret er personlig og gjelder ved siden av foretakets plikt.

Tredje ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om rapportering, regnskapsføring og revisjon, og om fritak fra pliktene. Første ledd har ingen egne unntak. Eventuelt fritak kan departementet fastsette i forskrift etter tredje ledd. Detaljer og eventuelle unntak kan derfor ligge i forskrift. Paragraf 4 om utstedelse av advokatbevilling og § 15 om tilbakekall av advokatbevilling viser begge til denne paragrafen. Regelen er dermed knyttet til bevillingsreglene i loven.

Regelen står i kapittel 9, som gjelder ved bistand til eksterne klienter (§ 38). Klienten skal få vite hvem som er oppdragsansvarlig (§ 39), og den advokaten hefter sammen med foretaket eller virksomheten for erstatningsansvar (§ 40). Paragraf 41 pålegger advokaten å skille klientmidler fra egne penger. Regnskaps- og revisjonsplikten gjelder derimot foretakets egne regnskap og revisjon.

Eksempel: Et advokatforetak har ikke revisor. Foretaket bryter da plikten i første ledd. Hver advokat i foretaket har dessuten selv ansvar for at plikten blir gjennomført, unntatt internadvokater. Et annet eksempel: En internadvokat har ikke ansvar for regnskaps- og revisjonsplikten. En advokat som ikke er internadvokat, har derimot dette ansvaret.