§ 16. Suspensjon av advokatbevilling

Paragrafen lar Advokattilsynet sette en advokatbevilling på vent (suspendere) mens en sak pågår. Suspensjon er en midlertidig stans, og skiller seg fra tilbakekall etter § 15, som er den varige reaksjonen.

Første ledd har to grunnlag. Det første er at advokaten er siktet i en straffesak, og at tilbakekall etter § 15 første ledd må regnes som sannsynlig hvis advokaten dømmes. Det andre er at tungtveiende grunner gjør stans nødvendig mens spørsmålet om tilbakekall ennå ikke er avgjort. Ved det andre grunnlaget skal tilsynet legge stor vekt på klientenes interesser. Tilsynet kan dermed stanse en advokat før det finnes noen dom. Bestemmelser i § 15 gjelder tilsvarende: en suspendert kan i utgangspunktet ikke bli advokatfullmektig, og tilsynet kan vurdere et samtidig forbud mot rettslig bistand.

Andre ledd pålegger tilsynet å ta stilling til suspensjon hver gang en advokat er siktet og tilbakekall er sannsynlig ved fellende dom. Tredje ledd sier at tilsynet må fatte vedtak om tilbakekall så snart situasjonen er klarlagt, hvis bevillingen er suspendert og vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Etter fjerde ledd faller suspensjon på grunn av siktelse bort ved en rettskraftig (endelig) frifinnende dom.

Eksempel: En advokat blir siktet i en straffesak. Tilsynet mener at en fellende dom ville føre til tilbakekall, og suspenderer bevillingen mens saken pågår. Blir advokaten senere frifunnet ved rettskraftig dom, faller suspensjonen bort. Blir advokaten dømt, og vilkårene for tilbakekall er oppfylt, må tilsynet gå videre til tilbakekall så snart saken er klarlagt.

Paragrafen hører sammen med § 15 om tilbakekall og § 14 om bortfall. Bortfall skjer av seg selv, tilbakekall er en varig avgjørelse, og suspensjon er den midlertidige mellomløsningen. Flere andre paragrafer viser hit, blant annet § 11 om autorisasjon av advokatfullmektig, § 13 om opphør av slik autorisasjon og § 10 om bortfall, tilbakekall, suspensjon og forbud.