§ 60. Advokaters årlige bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnda

Paragrafen slår fast at advokatene selv bidrar til å finansiere Advokattilsynet og Advokatnemnda. Alle advokater må betale et bidrag hvert år. Plikten er altså generell og gjelder uten unntak i selve lovteksten.

Betaler en advokat for sent, kan Advokattilsynet ilegge et gebyr. Gebyret kan være opptil ti ganger rettsgebyret (en grunnsats som også brukes ved domstolene). Både bidraget og gebyret kan kreves inn med utlegg, fordi loven gjør dem til tvangsgrunnlag (grunnlag for tvangsinndrivelse).

Nærmere regler om bidraget kan departementet fastsette i forskrift, for eksempel om hvor stort det skal være og hvordan det krevs inn. Størrelsen på det årlige bidraget står ikke i selve loven.

Paragrafen står i kapitlet om Advokatnemnda, sammen med reglene om organisering (§ 53), oppgaver (§ 54), sammensetning i den enkelte sak (§ 55), krav til klager (§ 56), behandling av klager (§ 57) og gjenåpning (§ 58). Forsinkelsesgebyret i denne paragrafen er noe annet enn gebyret i § 59. Det siste gjelder selve disiplinærklagene og klager over Advokattilsynets vedtak, og departementet kan gi forskrift om det.

Bidraget går til to organer. Advokatnemnda avgjør disiplinærsaker etter § 57 og er et uavhengig forvaltningsorgan etter § 53. Advokattilsynet er det organet som ilegger gebyret ved sen betaling.

Både § 4 om utstedelse av advokatbevilling og § 15 om tilbakekall av bevilling viser til denne paragrafen.

Eksempel: en advokat betaler ikke det årlige bidraget i tide. Advokattilsynet kan da ilegge et forsinkelsesgebyr, og både bidraget og gebyret kan kreves inn med utlegg.