Forskrift om uføretrygd fra folketrygden

FOR-2014-12-05-1602 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 2015-01-01 · Sist endret i kraft 2026-07-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: folketrygdloven, endringslov-til-folketrygdloven-ny-uforetrygd

Forskrift om uføretrygd fra folketrygden

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

Denne forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av kapittel 12 Uføretrygd i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Kapittel 2. Inntekt før og etter uførhet

§ 2-1. Fastsetting av inntekt før uførhet

For arbeidstaker som har ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet personen har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet) omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere for vedkommende. Arbeidsforholdet må være dokumentert med arbeidsavtale som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Lidelsen anses oppstått fra og med det kalenderåret den medførte en inntektsreduksjon. Inntekt før uførhet fastsettes deretter i tråd med folketrygdloven § 12-9 første og andre ledd.

§ 2-2. Fastsetting av inntekt etter uførhet

Inntekt etter uførhet fastsettes til personens framtidige pensjonsgivende inntekt, inkludert feriepenger og eventuelt andre tillegg som er pensjonsgivende. Har personen inntektsmuligheter som ikke benyttes, skal disse tas med ved fastsettelsen av inntekt etter uførhet.
Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.

§ 2-3. Endring av inntekt før og etter uførhet

Arbeidstaker med gradert uføretrygd kan få fastsatt ny inntekt før og etter uførhet. Endringen av inntekt før og etter uførhet forutsetter at arbeidstakeren har hatt en inntektsøkning som er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet uten at stillingsandelen er økt. Personen må selv be om å få endret inntekt før og etter uførhet og dokumentere inntektsøkningen.

Kapittel 3. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

§ 3-1. Fribeløp for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)

For personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA) utgjør fribeløpet, jf. folketrygdloven § 12-14 første ledd, 100 prosent av grunnbeløpet per kalenderår så lenge personen deltar i tiltaket.

§ 3-2. Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd

For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg, skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget. Det samme gjelder også for inntekt etter første ledd bokstav a som den andre forelderen mottar hvis vedkommende mottar uføretrygd eller alderspensjon.
Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.

§ 3-3. Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret

Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon i uføretrygd og barnetillegg. En uføretrygdet som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon i uføretrygden hele kalenderåret. Dersom den uføretrygdede informerer Arbeids- og velferdsetaten om en inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i uføretrygden foretas fra måneden etter at den uføretrygdede gir slik informasjon.
Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at den uføretrygdede har tjent over bunnfradraget eller forventet inntekt, kan uføretrygden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av tidspunkt og fordeling av reduksjon på barnetillegget. Ved barnetillegg til felles barn gjelder første punktum likt for begge foreldre.
I inngangsår eller opphørsår for uføretrygd skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til uføretrygd og inntekten i samme periode. Dersom perioden for barnetillegg avviker fra perioden for uføretrygd, skal det for barnetillegget tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden for uføretrygd.

§ 3-4. Hvilende rett til uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet

Det utbetales ikke uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, jf. folketrygdloven § 12-14 tredje ledd og § 12-9 første og andre ledd.
En periode med hvilende rett etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd fastsettes når etteroppgjøret foretas, og skal gjelde for hele kalenderåret etteroppgjøret foretas for dersom vedkommende ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd i noen av månedene. Personen anses for å ha meldt ifra om arbeidsinntekten når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger knyttet til skattefastsettingen fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret.
En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, skal kontaktes av Arbeids- og velferdsetaten med spørsmål om vedkommende ønsker å søke om retten til opprinnelig uføregrad i ytterligere fem år. Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde hele kalenderåret på rad hvor personen ikke har hatt utbetaling av uføretrygd. Personens ønske skal uten videre legges til grunn. Det kan ses bort fra at svar ikke er gitt, dersom det foreligger gode grunner som kan forklare dette.
Tellingen av antall år med hvilende rett skal stanses når den uføretrygdede har inntekt som innebærer at utbetalt uføretrygd ikke faller bort for alle kalendermåneder i et år. Ny periode med hvilende rett, det vil si nye fem + fem år, starter ikke opp igjen før etteroppgjøret viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd for hele det foregående kalenderåret.

§ 3-5. Unntak fra ny ventetid for økt fribeløp

Dersom uføregraden til en person som mottar uføretrygd øker uten at restinntektsevnen til personen er vurdert på nytt, skal ikke økningen ha betydning for fastsettelsen av fribeløpet etter folketrygdloven § 12-14 første ledd.

§ 3-6. Begrensning av fribeløpet

Fribeløpet til en person som mottar uføretrygd er 40 prosent av grunnbeløpet eller 100 prosent av grunnbeløpet, se folketrygdloven § 12-14 første ledd. Fribeløpet for et kalenderår kan likevel maksimalt utgjøre differansen mellom 80 prosent av inntekt før uførhet og 100 prosent av inntekt etter uførhet.

§ 3-7. Beregning av fribeløpet for et kalenderår

Dersom fribeløpet til en person som mottar uføretrygd har endret seg i løpet av et kalenderår, utgjør fribeløpet for kalenderåret summen av fribeløpene for hver av årets kalendermåneder.
Fribeløpet for en kalendermåned er en tolvtedel av fribeløpet som gjaldt den aktuelle måneden uttrykt som en andel av grunnbeløpet som gjaldt den aktuelle måneden.

Kapittel 4. Etteroppgjør

§ 4-1. Etteroppgjør

Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye etter folketrygdloven kapittel 12 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7, skal Innkrevingsmyndigheten foreta etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd andre punktum. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye.
Når etteroppgjøret gjelder flere ytelser jf. første ledd, skal for mye eller for lite utbetalt uføretrygd beregnes først, deretter gjenlevendetillegg og så barnetillegg. For mye eller for lite utbetalt i den enkelte ytelse, fastsatt etter tredje til sjette ledd, summeres mot hverandre før det vurderes om etteroppgjør foretas.
Etteroppgjøret foretas etter at skattefastsettingen for kalenderåret foreligger.
Det skal ikke kreves tilbake for mye utbetalt uføretrygd som skyldes at årlig pensjonsgivende inntekt har oversteget 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, se folketrygdloven § 12-14 tredje ledd, dersom inntektsøkningen skyldes arbeidsforsøk.
Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom et barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år. For mye utbetalt barnetillegg legges i slike tilfeller heller ikke til grunn ved summering av for mye eller for lite utbetalte ytelser, se andre ledd andre punktum.
Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Det samme gjelder der det foreligger rett til barnetillegg, forsørgerne bor sammen og den andre forsørgeren dør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.
Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr.
Den uføretrygdede skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller ikke har andre innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen. Hvis etteroppgjøret innbefatter barnetillegg for felles barn, gjelder første punktum likt for begge foreldre.

§ 4-2. Gjennomføring av tilbakekreving i etteroppgjøret

Avregning etter første ledd gjøres etter trekk til forskuddsskatt og før eventuelle utleggstrekk og med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse. Ved uføretrygd og gjenlevendetillegg skal det avregnede beløpet beregnes før inntektsreduksjon etter folketrygdloven § 12-14. Den uføretrygdede har rett til å betale tilbake for mye utbetalt i sin helhet eller med høyere sats enn det som er fastsatt etter første og annet punktum.
Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd inndrives av Innkrevingsmyndigheten etter reglene i innkrevingsloven.

Kapittel 5. Barnetillegg

§ 5-2. Type barnetillegg

En uføretrygdet mottar ett barnetillegg dersom vedkommende har rett til barnetillegg for enten felles- eller særkullsbarn. Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn, er det to barnetillegg.
Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre.

§ 5-3. Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.
Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis tillegget i stedet til den andre forsørgeren.

Kapittel 6. Beregning av uføretrygd ved yrkesskade

§ 6-1. Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade

Når en person har rett til uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal den delen som skyldes yrkesskade og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg, herunder retten til minste årlig ytelse etter folketrygdloven § 12-13. Samlet ytelse skal svare til summen av delytelsene.

§ 6-2. Ytterligere nedsatt inntektsevne

Når en person som er innvilget uføretrygd uten yrkesskadefordeler får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn av yrkesskade, må den antatt årlige arbeidsinntekten oppjusteres til den inntekten vedkommende ville hatt dersom han på forhånd ikke hadde vært delvis arbeidsufør. Dette gjøres ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden av gjenværende inntektsevne før skaden.
Dersom den opprinnelige uførheten skyldes en yrkesskade, skal uføretrygden beregnes ut fra det beste av følgende alternativer:
  1. Den antatt årlige arbeidsinntekten som ble lagt til grunn da uføretrygden etter den første yrkesskaden ble beregnet.
  2. Den antatt årlige arbeidsinntekten som er oppjustert etter første ledd.

§ 6-3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade

For år da en person har mottatt uføretrygd som skyldes yrkesskade, skal pensjonsgivende inntekt, og antatt årlig arbeidsinntekt justert for uføregraden, inngå i grunnlaget.
For år da en person har mottatt uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal følgende inngå i grunnlaget:
  1. Pensjonsgivende inntekt
  2. En inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert for fastsatt uføregrad som ikke skyldes yrkesskade, og
  3. Antatt årlig arbeidsinntekt fastsatt etter folketrygdloven § 12-17, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.
Samlet inntekt for hvert kalenderår fastsatt etter første og andre ledd kan likevel ikke overstige det som er høyest av henholdsvis pensjonsgivende inntekt, den ugraderte inntekten i andre ledd bokstav b og ugradert antatt årlig arbeidsinntekt justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.

Kapittel 7. Særlige bestemmelser for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd

§ 7-1. Omfang

Kapittel 7 gjelder ved særlig bestemmelser for uføretrygd til personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd og der det senere skjer endringer som har betydning for beregning av uføretrygden.

§ 7-2. (Opphevet)

§ 7-3. Ytterligere reduksjon av personens inntektsevne

Ved ytterligere reduksjon av inntektsevnen, se folketrygdloven § 12-10 fjerde ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten ved vurderingen av om det er en fordel for mottakeren å få fastsatt et nytt uføretidspunkt, sammenligne:
  1. uføretrygd basert på grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsatt etter forskrift om overgangsregler ved innføring av uføretrygd oppjustert til ny uføregrad og
Tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 (gjenlevendetillegg) holdes utenom ved sammenligningen og skal heller ikke beregnes på nytt.
Ved fastsetting av nytt uføretidspunkt skal trygdetid etter forrige uføretidspunkt beregnes etter folketrygdloven § 12-12 og legges til faktisk trygdetid fastsatt ved forrige uføretidspunkt.

§ 7-4. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uførepensjon

For år da en person har mottatt uførepensjon, skal grunnlaget for uføretrygden tilsvare summen av
  1. pensjonsgivende inntekt og
  2. en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen, justert for fastsatt uføregrad.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt er lagt til grunn for beregningen av uførepensjonen, skal grunnlaget som nevnt i første ledd tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad.
Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, skal grunnlaget som nevnt i første ledd tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt, en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad som ikke skyldes yrkesskade, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt ikke er lagt til grunn for beregningen av uførepensjonen, fastsettes grunnlaget for uføretrygden etter første ledd.
Samlet inntekt for hvert kalenderår kan likevel ikke overstige det som er høyest av henholdsvis pensjonsgivende inntekt, den ugraderte inntekten i første ledd bokstav b og ugradert antatt årlig arbeidsinntekt justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.

§ 7-5. Beregning av uføretrygd ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12-3

Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden fastsettes etter folketrygdloven § 12-3. Til den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få fastsatt en uføretrygd som tilsvarer den uføretrygden vedkommende ville ha fått etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd dersom han eller hun på omregningstidspunktet hadde vært medlem av trygden. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende på grunn av flytting blir omfattet av EØS-forordningen eller andre trygdeavtaler.
Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.
Ved endringer i uføretrygden etter bestemmelsene her, skal tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 (gjenlevendetillegg) endres forholdsmessig.

§ 7-6. Særlig om beregning av uføretrygd til unge uføre ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12-3

Uføretrygd fastsatt på grunnlag av en omregnet uførepensjon med antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden fastsettes etter folketrygdloven § 12-3. Til den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få fastsatt en uføretrygd som tilsvarer den uføretrygden vedkommende ville ha fått etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd dersom han eller hun på omregningstidspunktet hadde vært medlem av trygden.
Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.

Kapittel 8. Pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014

Kapittel 9. Ikrafttredelse

Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om folketrygdloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.