Bosetting er hovedregelen

Utgangspunktet i folketrygdloven er at enhver som er bosatt i Norge, er pliktig medlem av folketrygden. Det avgjørende er altså bosted, ikke statsborgerskap. En dansk statsborger som flytter til Bergen og bosetter seg der, blir like fullt medlem som en nordmann født og oppvokst i samme by. Motsatt kan en norsk statsborger som flytter permanent til utlandet, i utgangspunktet miste det pliktige medlemskapet, selv om hen fortsatt har norsk pass.

Som bosatt regnes man normalt når man oppholder seg — eller har til hensikt å oppholde seg — i Norge i mer enn tolv måneder. Kortere opphold, som ferieturer eller korte studieopphold i utlandet, endrer i utgangspunktet ikke medlemskapet.

Arbeid i Norge kan også gi medlemskap

I tillegg til bosetting kan også arbeid i Norge utløse pliktig medlemskap, selv om man ikke er bosatt her i lovens forstand. Tenk deg Piotr, som bor i Polen, men pendler til en byggeplass i Oslo og jobber der i flere måneder om gangen. Selv om Piotr fortsatt har sitt egentlige hjem i Polen, kan arbeidsforholdet i Norge gjøre at han blir pliktig medlem av den norske folketrygden i perioden han jobber her. Dette henger sammen med at man som arbeidstaker i Norge som regel skal være trygdedekket et sted — enten i hjemlandet eller i Norge — og at reglene skal forhindre at man faller helt mellom to stoler.

Norske statsborgere i utlandet

Hva så med nordmenn som drar ut i verden? Her skiller loven mellom ulike situasjoner. Noen norske statsborgere i utlandet — for eksempel utsendte arbeidstakere for norske arbeidsgivere, eller personer i visse offentlige stillinger i utlandet — kan fortsatt være pliktige medlemmer. For andre kan det være aktuelt med frivillig medlemskap, altså at man selv velger å tegne eller opprettholde medlemskap i folketrygden selv om man ikke lenger fyller vilkårene for pliktig medlemskap. Reglene om frivillig medlemskap er ganske detaljerte og avhenger blant annet av hvor lenge man har bodd i Norge tidligere og hvilket land man flytter til, så dette er noe man bør undersøke konkret hos NAV hvis det er aktuelt.

EØS-borgere har et eget regelverk

For borgere av andre EØS-land gjelder i tillegg egne trygdekoordineringsregler som følger av EØS-avtalen og den såkalte trygdeforordningen. Disse reglene skal blant annet sikre at man ikke er trygdet i to land samtidig, at man ikke faller helt utenfor trygdedekning når man flytter mellom EØS-land, og at opparbeidet trygdetid i ett EØS-land i mange tilfeller kan telles med når rettigheter i et annet EØS-land skal vurderes. De nøyaktige detaljene i denne koordineringen er et eget og ganske teknisk regelverk, og nøyaktig hvordan det slår ut avhenger sterkt av den enkelte situasjonen — dette er tema vi går grundigere inn på i egne artikler lenger ned i denne serien.

Hvorfor er medlemskap viktig?

Medlemskap i folketrygden er ikke bare en formalitet — det er selve inngangsbilletten til de fleste ytelsene loven gir. Uten medlemskap har man som hovedregel ikke rett til sykepenger, foreldrepenger, dagpenger eller de andre ytelsene vi kjenner fra NAV. Samtidig følger det plikter med medlemskapet, blant annet plikten til å betale trygdeavgift av pensjonsgivende inntekt, som vi ser nærmere på i neste artikkel.

Et eksempel til ettertanke

Tenk deg Ingvild, som er norsk statsborger, men har bodd og jobbet i Storbritannia de siste seks årene. Hun er ikke lenger bosatt i Norge, og har heller ikke noe arbeidsforhold her. Da vil hun som hovedregel ikke lenger være pliktig medlem av den norske folketrygden — selv om hun fortsatt har norsk pass, familie i Norge og betaler skatt på eventuell norsk formue. Skulle hun flytte tilbake til Norge og bosette seg her igjen, gjenoppstår som hovedregel det pliktige medlemskapet automatisk fra det tidspunktet hun regnes som bosatt på nytt.

Kan man være medlem selv uten å jobbe eller ha inntekt?

Ja. Medlemskap i folketrygden er ikke betinget av at man har lønnsinntekt eller er i arbeid. Barn er medlemmer fra fødselen av, studenter uten inntekt ved siden av studiene er medlemmer, og personer som av ulike grunner står helt utenfor arbeidslivet en periode, forblir som regel medlemmer så lenge de er bosatt i Norge. Det som derimot kan variere med inntekt og arbeidssituasjon, er hvilke konkrete ytelser man har opparbeidet rett til — for eksempel forutsetter sykepenger og dagpenger som regel en viss forutgående inntekt, mens andre ytelser er mindre avhengige av tidligere arbeid.

Hva med studenter og au pairer i Norge?

En del av spørsmålene NAV får dreier seg om grensetilfeller: utvekslingsstudenter, au pairer og andre som oppholder seg i Norge i en avgrenset periode uten at det er opplagt om oppholdet er "midlertidig" eller "bosetting" i lovens forstand. Her legges det som regel vekt på den planlagte oppholdstiden og formålet med oppholdet. Et kort utvekslingssemester på noen måneder vil normalt ikke utløse pliktig medlemskap, mens et lengre studieopphold med plan om å bli i Norge i flere år, lettere kan gjøre det. Er du usikker på din egen situasjon som nyankommet i Norge, er det NAV som kan gi et konkret svar basert på din dokumenterte oppholdsplan.

Kort oppsummert

  • Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, automatisk er pliktige medlemmer av folketrygden — uavhengig av statsborgerskap.
  • Den som arbeider i Norge uten å være bosatt her, kan også bli pliktig medlem i arbeidsperioden.
  • Norske statsborgere i utlandet kan i visse tilfeller opprettholde pliktig medlemskap, eller tegne frivillig medlemskap.
  • EØS-borgere er omfattet av egne trygdekoordineringsregler som skal hindre dobbel trygging eller "trygdehull" mellom EØS-land.
  • Medlemskap er inngangsbilletten til de fleste NAV-ytelser, og følger som regel automatisk av hvor man bor og jobber.