Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd

FOR-2014-07-03-947 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 2015-01-01 · Sist endret i kraft 2024-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: folketrygdloven, endringslov-til-folketrygdloven-ny-uforetrygd

Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd

§ 1. Virkeområde

Forskriften inneholder særlig bestemmelser om uføretrygd til personer som har rett til uførepensjon fra folketrygden med virkning før 1. januar 2015.

§ 2. Overgang til uføretrygd

Uførepensjon skal omregnes til uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015.
Uføretrygden ytes med 66 prosent av grunnlaget fastsatt etter § 3 til § 6. Bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 12 gjelder for en omregnet uføretrygd, med unntak av § 12-11. Trygdetiden og uføregraden som er fastsatt for beregning av uførepensjonen per 31. desember 2014 legges til grunn.

§ 3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd

Ved fastsetting av grunnlaget for beregning av uføretrygd tas det utgangspunkt i personens grunn- og tilleggspensjon per 31. desember 2014 uten reduksjon for uføregrad. Med grunn- og tilleggspensjon menes den delen av personens uførepensjon som ikke er basert på særtillegg eller avdød ektefelles rettigheter som er anvendt ved beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle. For medlemmer som er gift eller samboer og som per 31. desember 2014 mottar grunnpensjon tilsvarende 100 prosent av grunnbeløpet, skal særtillegget anses som tilleggspensjon.
Grunn- og tilleggspensjon som definert i første ledd skal omregnes til en årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014.
Det skal fastsettes et beløp for hver uførepensjonist. Dersom vedkommende har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd, skal beløpet fastsettes på følgende måte:
  1. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er lavere enn 39 601 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,53322.
  2. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 39 601 kroner til 54 096 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,04430 og deretter reduseres med 20 239 kroner.
  3. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 54 097 kroner til 78 594 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,67018.
  4. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.
  5. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 165 479 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner.
  6. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.
  7. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 260 742 kroner til 280 943 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,06474 og deretter økes med 163 883 kroner.
  8. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er høyere enn 280 943 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,60657 og deretter økes med 11 659 kroner.
Dersom medlemmet har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd, skal beløpet fastsettes på følgende måte:
  1. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er lavere enn 39 601 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,53322.
  2. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 39 601 kroner til 54 096 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,04430 og deretter reduseres med 20 239 kroner.
  3. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 54 097 kroner til 78 594 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,67018.
  4. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.
  5. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 180 000 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner.
  6. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 180 001 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 86 063 kroner.
  7. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 260 742 kroner til 306 402 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,06474 og deretter økes med 177 678 kroner.
  8. Dersom årlig størrelse etter andre ledd er høyere enn 306 402 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter andre ledd multipliseres med 1,60657 og deretter økes med 11 659 kroner.
Grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes ved at beløpet etter tredje ledd eller fjerde ledd divideres med egen trygdetid og multipliseres med 40.
Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet jf. folketrygdloven § 1-4. Grunnlaget skal ikke fastsettes på nytt som følge av endringer i personens sivilstand eller i ektefellens inntekt etter 31. desember 2014.

§ 4. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, får uførepensjon beregnet etter EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71 eller får uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder

Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, mottar uførepensjon beregnet etter forordning (EF) nr. 883/2004 eller forordning (EØF) nr. 1408/71 eller mottar uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder, fastsettes etter § 3. Bestemmelsen i § 3 femte ledd erstattes imidlertid med følgende særregler:
For personer som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014, og som har mindre enn 20 års trygdetid etter folketrygdloven § 12-12 andre ledd (botid), jf. 12-3 første ledd, skal beløpet fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med en trygdetid som svarer til antallet poengår tilleggspensjonen er beregnet etter og multipliseres med 40.
For personer som har rett til uførepensjon beregnet etter forordning (EF) nr. 883/2004 eller forordning (EØF) nr. 1408/71 31. desember 2014, skal beløpet fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med personens trygdetid for teoretisk beløp og multipliseres med 40 og deretter divideres med personens faktiske norske trygdetid multiplisert med personens samlede faktiske trygdetid i EØS-land. Bestemmelsen i første punktum skal anvendes så langt det passer ved fastsetting av grunnlaget for personer som mottar uførepensjon beregnet etter øvrige trygdeavtaler Norge har med andre land som gir rett til pensjon ved sammenlegging av trygdeperioder.

§ 5. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har uførepensjon med yrkesskadefordeler

Grunnlaget for beregning av uføretrygd der uførepensjonen per 31. desember 2014 er beregnet med yrkesskadefordeler fastsettes etter § 3, men med følgende særregler:
Dersom hele uførheten skyldes yrkesskade, skal egen trygdetid i § 3 femte ledd settes til 40 år.
Dersom bare en del av uførheten skyldes yrkesskade, skal den samlede uførepensjonen legges til grunn for valget mellom bokstavene a til h i § 3 tredje eller fjerde ledd. Det skal fastsettes et grunnlag for beregning av uføretrygd for den delen av uførpensjonen som er beregnet med yrkesskadefordeler og et grunnlag for beregning av uføretrygd for den delen av uførepensjonen som skyldes andre forhold enn yrkesskaden. Ved fastsettelsen av grunnlaget for beregning av uføretrygd for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade, skal egen trygdetid i § 3 femte ledd settes til 40 år.

§ 6. Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har en uførepensjon som er redusert fordi mottakeren oppholder seg på en institusjon per 31. desember 2014

I de tilfeller der en uførepensjon per 31. desember 2014 er redusert fordi personen har rett til fri forpleining i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar eller sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, skal grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes som i § 3 til § 5 med utgangspunkt i den ureduserte pensjonen.

§ 7. Tillegg til uføretrygd for person som mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg)

Det skal gis et tillegg til personer som per 31. desember 2014 mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle beregnet med avdødes rettigheter.
Det skal fastsettes et grunnlag etter reglene i § 3 første til fjerde ledd, men der beløpet i § 3 første ledd skal tillegges differansen mellom uførepensjon (inkludert særtillegg) medregnet avdødes rettigheter (slik § 12-15 andre ledd bokstav b lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft) og uførepensjon beregnet på grunnlag av egne rettigheter (slik § 12-15 andre ledd bokstav a lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft), etter reduksjon for arbeidsinntekt. Grunnlaget fastsettes med utgangspunkt i rettighetene per 31. desember 2014.
Grunnlaget for tillegget skal utgjøre differansen mellom grunnlaget som er fastsatt etter andre ledd og grunnlaget fastsatt etter § 3 første til fjerde ledd, jf. § 5 og § 6, dividert med uføregraden. Tillegget skal utgjøre 66 prosent av dette grunnlaget justert for uføregrad.
Gjenlevendetillegget skal ikke anses som en del av uføretrygden ved vurderingen av om medlemmet har krav på å motta en minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13.
Dersom mottakeren har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter folketrygdloven § 12-14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom personens reduserte uføretrygd og personens uføretrygd uten inntektsreduksjon. Bestemmelsene om etteroppgjør i folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tillegget skal ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
Blir uføretrygden redusert etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-3, skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i uføretrygden.

§ 8. Ektefelletillegg

Til en uførepensjonist som før 1. januar 2015 har rett til å få utbetalt ektefelletillegg til uførepensjonen som løper utover denne datoen, skal det utbetales et tillegg til uføretrygden dersom:
  2. ektefellen er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel tillegg under utlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller ektefellen er medlem i trygden etter folketrygdloven § 2-5 andre ledd.
Dersom vedkommende hadde rett på en årlig uførepensjon (herunder særtillegget) oppjustert til 100 prosent uføregrad på opp til 165 000 kroner, skal tillegget utgjøre 131 prosent av det ektefelletillegget vedkommende mottok før skatt per 31. desember 2014. Dersom slik årlig uførepensjon er fra 165 000 kroner til 268 000 kroner, skal tillegget ytterligere oppjusteres med 62 prosent av den delen av uførepensjonen som overstiger 165 000 kroner. Dersom uførepensjonen overstiger 268 000 kroner, skal tillegget deretter nedjusteres med 5 prosent av den delen av uførepensjonen som overstiger 268 000 kroner.
Tillegget gis ut vedtaksperioden for ektefelletillegget til uførepensjonen, men opphører senest 31. desember 2024.
Tillegget beholdes nominelt uendret. Tillegget faller bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Tillegget faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Den uføretrygdede må selv informere om forhold som gjør at tillegget kan falle bort etter bestemmelsen her.

§ 9. Uføretrygd for minstepensjonister som forsørger en ektefelle som har fylt 60 år

Uførepensjonister med minstepensjon som per 31. desember 2014 har rett til å få utbetalt ektefelletillegg for ektefelle som har fylt 60 år, skal ut vedtaksperioden for ektefelletillegget være sikret en uføretrygd minst tilsvarende 3,76 ganger grunnbeløpet justert for uføregrad. Ektefelletillegg etter § 8 skal ikke anses som en del av uføretrygden etter første punktum.
Retten til minste uføretrygd etter første ledd faller bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Retten faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Den uføretrygdede må selv informere om forhold som nevnt i første og andre punktum.

§ 10. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om folketrygdloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.