Forskrift om arbeidstid med mer for besetningsmedlemmer i sivile luftfartøyer (BSL D 2-4)

§ 1. Formål

Forskriftens formål er å bidra til et godt arbeidsmiljø for besetningsmedlemmer i luftfartøyer og ivareta den enkeltes sikkerhet og helse.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for arbeid som utføres av besetningsmedlemmer som tjenestegjør hos norske luftfartsforetak som driver ervervsmessig luftfart,

Forskriftens § 4 og § 5 gjelder likevel ikke luftfartsvirksomhet som omfattes av arbeids- og hviletidsreglene i forordning (EU) nr. 965/2012 vedlegg (annex) III, kapittel FTL, gjennomført i forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.

Endret ved forskrift 1 juli 2016 nr. 871.

§ 3. Definisjoner

(1) I denne forskriften menes med:

Arbeidstid:

Den tiden besetningsmedlemmet står til disposisjon for luftfartsforetaket.

Base:

Sted/luftfartsanlegg der besetningsmedlemmet starter og avslutter arbeidet. Hjemmebasen er den basen der besetningsmedlemmet normalt starter og avslutter arbeidet, og der luftfartsforetaket ikke har ansvar for innkvartering.

Beredskapstjeneste:

Periode da besetningsmedlemmet er forpliktet til å holde seg klar for tjenestegjøring.

Besetningsmedlem:

En person som enten er ansatt i, innleid til eller utpekt av et luftfartsforetak til å utføre arbeid med betydning for luftfartøyets operasjoner under flyging.

Blokktid:

Tiden fra et luftfartøy forlater parkeringsplassen før avgang til det tidspunktet det stanser for å parkere og alle fremdriftsmotorer er slått av.

Fridag:

Lokal dag da besetningsmedlemmet ikke står til disposisjon for luftfartsforetaket.

Fritid:

Den tid besetningsmedlemmet ikke står til disposisjon for luftfartsforetaket.

Lokal dag:

En 24-timers periode som begynner kl. 0000 lokal tid.

Lovbestemt hviletid:

Hviletid som er pålagt i eller med hjemmel i luftfartsloven.

Endret ved forskrift 1 juli 2016 nr. 871.

§ 4. Årlig arbeidstid

(1) Årlig arbeidstid skal ikke overstige 2000 timer, inkludert beredskapstjeneste omregnet til arbeidstid. Blokktiden skal maksimalt utgjøre 900 timer.

(2) Arbeidet skal fordeles så jevnt som mulig over året.

§ 5. Beregning av arbeidstid

(1) Tjeneste om bord på luftfartøy og tilknyttet for- og etterarbeid, simulatortrening, opplæring og eventuelle andre administrative oppgaver regnes som full arbeidstid. Det samme gjelder pauser som må avvikles utenfor tilfredsstillende pauserom og eventuelt under utføring av tjeneste.

(2) Beredskapstjeneste utenfor base skal regnes som minst 20% arbeidstid og på base som minst 50% arbeidstid.

§ 6. Arbeidsplaner

(1) Luftfartsforetaket skal sammen med besetningsmedlemmene eller representanter for disse utforme arbeidsplaner som viser hvert besetningsmedlems arbeidstid og fritid over minst fire uker.

(2) Planene skal settes opp så tidlig som mulig, og skal gjøres kjent for det enkelte besetningsmedlem senest to uker før iverksettelse. Etter dette tidspunktet kan fridager ikke endres uten samtykke fra besetningsmedlemmet.

(3) Besetningsmedlemmet skal i alle tilfeller på forhånd underrettes om følgende fridager;

minst sju dager i kalendermåneden på hjemmebase
minst 96 dager i kalenderåret på hjemmebase.

§ 7. Pauser

(1) Når samlet arbeidstid overstiger 5,5 timer i døgnet skal besetningsmedlemmet ha minst én hvilepause. Ved arbeid i mer enn åtte timer i døgnet skal total pausetid være minst 30 minutter. Ny pause på minst 30 minutter skal avvikles når arbeidstiden overstiger ti timer i døgnet.

(2) Når arbeidet utelukker avvikling av ordinære pauser skal luftfartsforetaket likevel la besetningsmedlemmet spise, også om bord i luftfartøyet.

(3) Avviklingen av pauser skal beskrives i luftfartsforetakets operasjonsmanual. Før ordningen for avvikling av pauser fastsettes skal luftfartsforetaket drøfte ordningen med besetningsmedlemmene eller med tillitsvalgte representanter. Kravet til drøfting gjelder også ved endringer i ordningen for avvikling av pauser.

Endret ved forskrift 1 juli 2016 nr. 871.

§ 8. Langtidshvile

(1) Besetningsmedlemmet har rett til å få avviklet lovbestemt langtidshvile på hjemmebase.

(2) Luftfartsforetaket og besetningsmedlemmene eller representanter for disse kan skriftlig avtale at deler av langtidshvilen kan avvikles fra annen base enn hjemmebasen. Definisjonen på lokal dag skal likevel gjelde.

§ 9. Helseundersøkelser

(1) Besetningsmedlemmet har rett til gratis helseundersøkelse før arbeidsforholdet starter, og siden regelmessig så lenge dette varer.

(2) Undersøkelsene kan erstattes og/eller kombineres med obligatoriske helsekontroller for å opprettholde sertifikatrettigheter som har betydning for arbeidsforholdet.

§ 10. Avvik og avtaler

(1) Forskriftens regler om minstekrav til pauser og maksimalgrenser for årlig arbeidstid og blokktid kan ikke avvikes ved avtale.

(2) Luftfartsforetaket og besetningsmedlemmene eller representanter for disse kan inngå skriftlige avtaler som fastsatt i denne forskriften og om andre forhold så langt besetningsmedlemmenes helse og sikkerhet ivaretas på en like god måte som i forskriften.

§ 11. Tilsyn og dispensasjoner

(1) Luftfartstilsynet fører tilsyn med gjennomføringen av bestemmelsene.

(2) Luftfartstilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra forskriften så langt det er forenlig med direktiv 2000/79/EF.

Endret ved forskrift 1 juli 2016 nr. 871.

§ 12. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 2. juli 2002 nr. 767 om arbeidstid for flygende personell (BSL D 2-4).

Veiledning til bestemmelser i BSL D 2-4, gule sider

Veiledning endret ved forskrift 1 juli 2016 nr. 871.

Til § 1 Formål

Forskriftens formål er å bidra til et godt arbeidsmiljø og ivareta helsen og sikkerheten til personer som arbeider som besetningsmedlemmer om bord på sivile luftfartøyer. Stikkord her er sosial velferd for arbeidstakerne. Med hjemmel i luftfartsloven har forskriften videre et flysikkerhetsaspekt.

Forskriften gjennomfører direktiv 2000/79/EF 27. november 2000 om organisering av arbeidstiden til mobilt personell i sivil luftfart. Arbeidsmiljøloven kapittel X om arbeidstid gjelder ikke for flygende personell, og BSL D 2-4 skal derfor sikre at besetningsmedlemmer ivaretas på linje med andre yrkesgrupper.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften gjelder i all sivil ervervsmessig luftfart som drives av foretak med lisens/AOC og/eller driftstillatelse utstedt av norsk luftfartsmyndighet, dvs. Luftfartstilsynet.

Bestemmelsens annet ledd er utformet for å avgrense forskriften mot de felleseuropeiske arbeids- og hviletidsreglene i forordning (EU) nr. 965/2012 i vedlegg (Annex) II, kapittel (subpart) FTL, som gjelder for ervervsmessig lufttransport med fly. Dette gjøres ved at forskriftens § 4 og § 5, som inneholder regler som anses å komme i konflikt med FTL reglene i forordning 965/2012, ikke lengre blir å gjelde for luftfartsvirksomhet som blir regulert av disse FTL-reglene i forordningen. De øvrige bestemmelsene i BSL D 2-4, som anses å ivareta sosiale/arbeidsmiljømessige forhold, skal imidlertid fortsette å gjelde også for ervervsmessig lufttransport med fly.

Til § 3 Definisjoner

«Arbeidstid» knyttes i samsvar med arbeidsmiljøloven § 46 til uttrykket «til disposisjon for arbeidsgiver». I dette ligger perioden mellom pålagt fremmøtetidspunkt før tjeneste og fratredelsen fra denne, inkludert pauser som må tas utenfor tilfredsstillende pauserom og eventuelt under tjenesten, for eksempel om bord i luftfartøyet.

Uttrykket dekker all tid brukt på arbeid knyttet til selve flygingen både om bord i fartøyet og på bakken, og dessuten eventuelle administrative oppgaver og nødvendig/pålagt trening og opplæring. Tid som brukes til å ivareta verv som for eksempel verneombud og tillitsvalgt regnes også. I tillegg kommer alle former for beredskapstjeneste.

Motsatt er «fritid» den tiden besetningsmedlemmet ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, inkludert alle hvileperioder.

Basen er det stedet/luftfartsanlegget der besetningsmedlemmet starter og avslutter arbeidet, det vil si det som i arbeidslivet generelt kalles «arbeidsstedet/kontoret/jobben». I arbeidsavtalen fastsettes det hvilken base som er besetningsmedlemmets hjemmebase, dvs. den basen han eller hun normalt jobber ut ifra. Skillet mellom «på base» og utenfor base» er viktig i forhold til beregning av beredskapstjeneste, mens begrepet «hjemmebase» får betydning med tanke på hvor/fra hvilket utgangspunkt besetningsmedlemmet har rett til å få avviklet fridager.

Under «beredskapstjeneste» er besetningsmedlemmet som utgangspunktet ikke i arbeid, men hun eller han må være tilgjengelige for arbeidsgiver som når som helst kan innkalle til tjeneste.

Beredskapstjeneste kan avvikles på ulike måter og steder, avhengig av hvor raskt besetningsmedlemmet eventuelt må stille opp hos arbeidsgiver. Dette er også bakgrunnen for at omregning fra beredskapskapstjeneste til ordinær arbeidstid dels må bero på konkrete forhold. Beredskapstjeneste på base skal likevel telle som minst 50 % arbeidstid, og som minst 20 % arbeidstid utenfor base. Det siste betegnes i arbeidsmiljøloven som «hjemmevakt». Det sentrale er imidlertid ikke om besetningsmedlemmet fysisk er hjemme, men at tjenesten kan utføres under «hjemmeliknende forhold», dvs. uten fysisk tilknytning til basen.

Definisjonen av «besetningsmedlem» avgrenser når reglene i denne forskriften skal slå inn. Definisjonen er gjort uavhengig av den arbeidsrettslige tilknytningen besetningsmedlemmet har til luftfartsforetaket. Ved å la definisjonen også omfatte personell som også utpekes til å gjøre tjeneste om bord i luftfartøy, harmoniseres definisjonen med tilsvarende definisjoner i forordning (EU) nr. 965/2012 og ICAO annex 6.

«Blokktid» er definert slik at avslutningstidspunktet dekker parkering både på anvist plass og der det ellers egner seg utenfor ordinær landingsplass under oppdrag med helikopter.

Til § 4 Årlig arbeidstid

Maksimalgrensen for årlig arbeidstid og blokktid er hentet fra direktiv 2000/79/EF, og gjelder selv om arbeidet utføres for flere luftfartsforetak. Ferie i samsvar med ferielovens regler kan heller ikke erstattes med økonomisk kompensasjon med mindre det dreier seg om avvikling av arbeidsforhold. Grensene er satt av hensyn til den enkeltes helse, sikkerhet og arbeidsmiljøet generelt, og kan ikke overskrides.

De nevnte hensynene ligger også til grunn for regelen om at arbeidet skal fordeles så jevnt som mulig over året. En del typer flyging kan likevel bare utføres visse deler av året, for eksempel i perioder uten snø, og det er derfor nødvendig å tilpasse tjenesten til sesongmessige svingninger. Luftfartsforetaket og besetningsmedlemmenes representanter må ta den årlige fordelingen av arbeidstiden i betraktning under utformingen av arbeidsplanene.

Til § 5 Beregning av arbeidstid

Arbeidstiden er som nevnt den tiden besetningsmedlemmet er disponibel for luftfartsforetaket, og strekker seg fra pålagt fremmøtetidspunkt til det øyeblikket besetningsmedlemmet faktisk er fritatt fra tjeneste. Som arbeidstid regnes også pauser som må tas under arbeidet, eventuelt om bord i luftfartøyet. I tillegg kommer beredskapstjeneste.

Forskriftens regel om beregning av beredskapstjeneste utenfor basen har utspring i arbeidsmiljøloven § 46 som sier at beredskapstjeneste i hjemmet, såkalt «hjemmevakt», skal telle som minst 20 % arbeidstid. Loven har ingen tilsvarende uttrykkelig minstegrense for beredskapstjeneste på arbeidsstedet. Rammene for å utvide arbeidstiden ved slik beredskapstjeneste er imidlertid snevre, og det forutsettes dermed at belastningen er vesentlig større enn ved hjemmevakt. Forskriftens beregningsregel for beredskapstjeneste fanger opp denne forskjellen. Innen luftfarten kan beredskapstjenesten dessuten variere mye, og det er ikke utelukket at den i visse tilfeller bør telle som full arbeidstid. Dette må vurderes ut ifra den konkrete situasjonen. Derfor er det ikke satt noen øvre grense for hvor mye beredskapstjenesten skal telle.

Til § 6 Arbeidsplaner

Kravet om at det skal foreligge arbeidsplaner må ses i sammenheng med § 4 om langtidshvile og besetningsmedlemmets rett til forhåndsinformasjon om fridager. Arbeidsplanene skal være utformet slik at hvert besetningsmedlem enkelt kan skaffe seg oversikt over både arbeidsdager og fridager for minst fire uker fremover.

Ansvaret for å utarbeide planene ligger hos luftfartsforetaket, men besetningsmedlemmene skal gjennom sine representanter bidra og bli hørt under utarbeidelsen. Planene skal legge til rette for at besetningsmedlemmene ikke utsettes for unødige belastninger og at hensynet til den enkeltes helse, sikkerhet og sosiale velferd blir ivaretatt.

Det er også viktig at fritiden blir organisert slik at mulighetene for familieliv og sosiale aktiviteter blir best mulig. Bestemmelsen skal også sikre at besetningsmedlemmet får oversikt over fridager og friperioder i god tid på forhånd.

Til § 7 Pauser

Beskrivelsen av ordningen for avvikling av pauser bør angi når og hvor pauser skal tas, hvor lange de skal være og eventuelt om spising skal skje på fast eller valgfritt tidspunkt. Beskrivelsen bør også omhandle situasjoner da spisepauser må avvikles under tjenesten og eventuelt om bord på luftfartøyet, slik at besetningsmedlemmet likevel får så stor avlastning som mulig under måltidet.

Til § 8 Langtidshvile

Bestemmelsen omhandler avviklingen av langtidshvile, og skal sikre at deler av denne ikke går bort i transport som faktisk er nødvendig for avslutning eller påbegynnelse av tjeneste utenfor hjemmebase. I denne sammenheng må arbeidet anses sluttført når arbeidstaker er klar til å forlate arbeidsplassen/kontorsted, som for besetningsmedlemmet tilsvarer hjemmebasen. Da er det også naturlig at langtidshvilen tar utgangspunkt her, slik at besetningsmedlemmer i størst mulig grad likestilles med stedbundne arbeidstakere med tanke på når fritiden faktisk inntrer. I enkelte tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig både for luftfartsforetaket og besetningsmedlemmet at langtidshvilen avvikles utenfor hjemmebasen, og det er derfor mulig å avtale dette.

Til § 9 Helseundersøkelser

God helse og fysikk er viktig både for det enkelte besetningsmedlem og for luftfartsforetaket. Bestemmelsen skal derfor sikre at personer som ansettes for å utføre den aktuelle tjenesten er og holder seg friske. Helseundersøkelser skal derfor foretas både før ansettelse, og jevnlig så lenge arbeidsforholdet varer, slik at eventuell helsemessig negativ påvirkning fra arbeidet kan avdekkes og forebygges. Helseundersøkelsene bør gjennomføres av spesialister dersom dette anses nødvendig for å sikre tilfredsstillende kvalitet.

Hvor ofte kontrollene bør skje varierer med det enkelte besetningsmedlem og hvor belastende arbeidet faktisk er. Luftfartsforetaket og representanter for besetningsmedlemmene kan likevel inngå skriftlig avtale om en ordning på minimum én årlig undersøkelse, eventuelt i kombinasjon med eller som erstatning for kontroller som er nødvendige for at besetningsmedlemmet skal beholde de sertifikater og rettigheter som kreves for den tjenesten vedkommende er ansatt for.

Ved mistanke om eller påvisning av helsesvikt hos et besetningsmedlem må luftfartsforetaket ta initiativ til en legesjekk dersom vedkommende ikke selv gjør det. Besetningsmedlemmet kan også be om undersøkelse av helsemessige problemer som antas å ha bakgrunn i arbeidsmiljøet generelt.

Til § 10 Avvik og avtaler

Direktiv 2000/79/EF fastsetter minstekrav for ivaretakingen av besetningsmedlemmenes helse og sikkerhet, og forskriftens regler som gjennomfører disse kan ikke avvikes. Det er også en forutsetning at luftfartsforetaket og besetningsmedlemmene ikke kan avtale seg bort fra forhold som er viktige for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det er derfor viktig at alle disse hensynene legges til grunn i utformingen av aktuelle avtaler.

Avtalene kan sluttes mellom arbeidsgiver og representanter for besetningsmedlemmene. Representantene vil ofte være tillitsvalgte for de som er organiserte. Det er imidlertid også mulig å slutte avtaler på individuelt nivå. Dette kan for eksempel være aktuelt i små foretak der antall besetningsmedlemmer er så lite at de ikke har utpekt noen representant, og der besetningsmedlemmene ikke er organiserte.

Til § 11 Tilsyn og dispensasjoner

Luftfartstilsynet har fått delegert myndigheten til å fastsette forskriften, og er ansvarlig for å føre tilsyn med at de berørte aktørene følger reglene. I spesielle tilfeller kan Luftfartstilsynet også dispensere fra reglene. Minstekravene i direktiv 2000/79/EF kan likevel ikke fravikes.

Fra Rettsregel

Spørsmål og svar om arbeidsmiljoloven

Alle spørsmål og svar →

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.