Kan vitnene sitte i salen før de har forklart seg?

Hovedregelen: ett vitne om gangen

Tvisteloven § 24-6 sier at vitnene skal avhøres enkeltvis. De skal ikke sitte i rettssalen og høre på det de andre sier før de selv har forklart seg. Tanken er at hvert vitne skal fortelle det det selv husker, uten å bli påvirket av det som sies i salen.

I praksis venter vitnene utenfor til de blir hentet inn.

Loven sier også at vitner kan stilles mot hverandre når forklaringene deres gir grunn til det. Det kan skje hvis to vitner forteller ulike versjoner av det samme, og retten vil se dem svare på hverandres utsagn.

Når et vitne likevel får sitte i salen

Det er tre unntak.

Det første er samtykke fra begge parter. Det er ikke nok at den ene parten er enig. Retten må i tillegg finne det ubetenkelig. Har retten grunn til å tro at forklaringen kan bli farget, kan den si nei selv om partene er enige.

Det andre gjelder vitner som har hjulpet en part med det saken handler om. Tvisteloven § 24-6 annet ledd sier at et vitne som i vesentlig grad bistår eller har bistått en part i forholdet saken gjelder, i alminnelighet tillates å følge hele forhandlingen når parten ber om det. Det kan være en regnskapsfører som har ført bøkene, eller en håndverker som har gjort jobben saken handler om. Da er vitnet nær saken, og det er rimelig at parten har hjelp av en som kan faget.

Det tredje er sakkyndige vitner. Et sakkyndig vitne kan følge forhandlingene i sin helhet og kan tillates å stille spørsmål til parter, vitner og sakkyndige (§ 25-6 annet ledd). Et sakkyndig vitne er en fagperson som parten fører for å belyse et faglig spørsmål, for eksempel en takstmann.

Når i hovedforhandlingen vitnene kommer

Rekkefølgen i hovedforhandlingen er satt av loven. Først klarlegger retten påstandene, så går saksøkeren gjennom saken, og saksøkte får framstille sitt syn. Deretter forklarer partene seg, vitnene avhøres, og annen bevisføring tas, herunder avhør av sakkyndige (§ 9-15). Retten kan fastsette en annen rekkefølge.

Når vitnene skal møte, planlegges på forhånd. Retten skal klarlegge tidspunkt og gjennomføringsmåte for forklaringene (§ 9-11 annet ledd), og med sluttinnlegget skal det følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen. Derfor kan du som vitne ofte få vite omtrent når du blir ropt opp.

Vitnet avhøres først av parten som har innkalt det, deretter av andre parter og til slutt av retten (§ 24-9 første ledd).

Partene selv og andre i salen

Partene er ikke vitner. En part har tvert imot plikt til å være til stede under hele rettsmøtet med mindre retten fritar for det (§ 23-1 annet ledd). Når du er part i en sak, kan du derfor høre alle vitnene. Du forklarer deg som part, og i de fleste tilfeller skjer det før vitnene høres (§ 9-15).

Retten kan bestemme at en part eller andre skal forlate salen mens et vitne avhøres. Det krever at det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring (§ 24-7). Retten skal da sørge for at spørsmål parten har til vitnet, blir stilt, og etter avhøret skal den gjøre den utelukkede parten kjent med forklaringen.

Hvordan det går til når du er innkalt som vitne

Er du innkalt som vitne, får du som regel en ukes varsel hvis det er mulig. Fristen kan kortes ned til én dag hvis hensynet til rask saksbehandling krever det (§ 13-3 annet ledd). Møter du ikke uten gyldig fravær, kan retten bestemme at du skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte (§ 24-5).

Er du bosatt langt unna, kan retten ordne fjernavhør, slik at du forklarer deg over video fra et annet sted (§ 21-10).

Kort oppsummert

• Vitner avhøres ett og ett og skal ikke følge forhandlingene før de selv er avhørt (tvisteloven § 24-6).
• Begge parter må samtykke og retten må finne det ubetenkelig før et vitne kan sitte i salen.
• Et vitne som i vesentlig grad har bistått en part, tillates i alminnelighet å være til stede når parten ber om det. Sakkyndige vitner kan følge hele forhandlingen.
• Partene har plikt til å være til stede, men retten kan i særlige tilfeller be en part gå ut mens et vitne forklarer seg.