Ansatte som vitner er en normal del av bevisføringen
Svaret er at ja, ansatte kan bli innkalt som vitner dersom de har relevant kunnskap om de forholdene en straffesak gjelder. Dette er ikke noe uvanlig eller spesielt for skattesaker — det er en helt normal del av hvordan strafferettslig bevisføring fungerer generelt. Når politiet og påtalemyndigheten etterforsker et forhold, vil de naturlig nok ønske å snakke med de personene som har direkte kjennskap til de faktiske forholdene saken dreier seg om, og ansatte som har jobbet tett på den daglige driften, regnskapsføringen eller de konkrete transaksjonene som saken gjelder, vil ofte være blant de mest relevante kildene til informasjon.
Hvorfor er ansatte ofte relevante vitner nettopp i skattesaker?
I mindre selskaper, der eieren ofte er tett involvert i den daglige driften, vil ansatte typisk ha observert hvordan rutiner faktisk fungerer i praksis — for eksempel hvordan kontantoppgjør håndteres, hvordan fakturaer utstedes, eller hvordan bestemte transaksjoner er gjennomført. Denne typen praktisk kunnskap kan være verdifull i en etterforskning, uavhengig av om den ansatte selv har hatt noen rolle i det som undersøkes. En ansatt som for eksempel har ansvar for den daglige kasseoppgjøringen, slik Tuva har i kafeen til Ole, vil naturlig kunne ha relevant kunnskap dersom en sak skulle dreie seg om hvordan kontantomsetningen er registrert og rapportert.
Hva innebærer det å bli innkalt som vitne?
Å bli innkalt som vitne betyr at man har plikt til å møte og forklare seg om det man faktisk vet, innenfor de rammene norsk straffeprosess setter for vitneplikt. Det er viktig å understreke at det å bli innkalt som vitne ikke innebærer noen mistanke rettet mot vitnet selv — en vitnerolle og en mistenkt- eller siktet-rolle er to helt forskjellige posisjoner i en straffesak, med ulike rettigheter og plikter. Et vitne har plikt til å forklare seg sannferdig, mens en mistenkt eller siktet har en rekke rettigheter nettopp fordi vedkommende er gjenstand for mistanke, herunder retten til ikke å forklare seg.
Bør ansatte forberedes eller informeres på forhånd?
Dersom en eier havner i en situasjon der det er sannsynlig at ansatte kan bli innkalt som vitner, er det naturlig å tenke gjennom hvordan dette bør håndteres overfor de ansatte det gjelder. Det viktigste er å være ærlig om situasjonen, uten å forsøke å påvirke hva den ansatte skal si eller ikke si — et slikt forsøk vil i seg selv kunne skape et alvorlig problem, uavhengig av hvordan den underliggende saken ender. Ansatte har krav på å forklare seg fritt og sannferdig ut fra egen kunnskap, og en eier som forsøker å instruere eller legge press på en ansatt før et vitneavhør, beveger seg inn i et helt eget problemområde knyttet til bevispåvirkning.
For en ansatt som blir innkalt, kan det være en ukjent og til dels ubehagelig opplevelse, selv om vedkommende ikke selv har gjort noe galt. Det kan derfor være klokt for en eier å normalisere situasjonen overfor de ansatte det gjelder — forklare at dette er en ordinær del av prosessen, og at det ikke innebærer noen mistanke rettet mot dem personlig, samt oppfordre dem til å søke egen informasjon om sine rettigheter og plikter som vitne dersom de ønsker det.
Hva med selskapets forhold til de ansatte i etterkant?
En periode der ansatte har vært involvert som vitner i en sak mot eieren, kan naturlig nok påvirke arbeidsmiljøet en stund, uavhengig av hvordan saken ender. Åpen kommunikasjon, og en tydelig anerkjennelse av at situasjonen kan oppleves belastende også for de ansatte som blir trukket inn, er ofte det som bidrar mest til at forholdet til de ansatte forblir godt gjennom og etter en slik prosess.
Kan en ansatt selv gå fra å være vitne til å bli mistenkt?
I noen tilfeller kan en ansatt som i utgangspunktet innkalles som vitne, senere få en annen rolle i saken dersom det skulle vise seg at vedkommende selv har hatt en mer aktiv rolle i de forholdene som undersøkes. Dette er imidlertid en endring som skjer basert på hva som fremkommer i etterforskningen, ikke noe som er gitt på forhånd bare fordi noen jobber i et selskap som er under etterforskning. For de aller fleste ansatte, som i likhet med Tuva i kafeen til Ole rett og slett har utført sitt vanlige arbeid uten noen befatning med de forholdene som undersøkes, vil rollen som vitne være og forbli nettopp det — en vitnerolle, uten videre konsekvenser for dem personlig.
Hva slags forberedelse kan en ansatt selv gjøre før et vitneavhør?
En ansatt som er innkalt som vitne, har normalt anledning til å forberede seg ved å tenke gjennom hva vedkommende faktisk husker og vet om de forholdene saken gjelder, uten at dette skal forveksles med å innøve en bestemt versjon. Det kan også være nyttig for den ansatte å sette seg inn i egne rettigheter som vitne, for eksempel gjennom å snakke med en bisitter eller i noen tilfeller egen advokat, særlig dersom den ansatte selv er usikker på sin egen rolle i sakskomplekset. Arbeidsgiveren bør her innta en tilbaketrukket rolle og ikke forsøke å styre denne forberedelsen, nettopp for å unngå enhver mistanke om at vitneforklaringen er søkt påvirket.
Oppsummert
At ansatte kan bli innkalt som vitner i en skattesak mot eieren, er ikke noe spesielt eller uvanlig for nettopp skattesaker — det er en ordinær del av hvordan strafferettslig bevisføring fungerer når noen har relevant kunnskap om de forholdene som undersøkes. Å være vitne innebærer ingen mistanke mot vitnet selv, og eiere bør være varsomme med å forsøke å påvirke hva ansatte forklarer, og heller fokusere på åpen og ærlig kommunikasjon om situasjonen.
Kort oppsummert - Ansatte kan innkalles som vitner dersom de har relevant kunnskap om forholdene en skattesak gjelder. - Dette er en normal del av strafferettslig bevisføring, ikke noe spesielt for skattesaker. - En vitnerolle innebærer ingen mistanke mot vitnet selv — vitne og mistenkt er to helt ulike posisjoner. - Eiere bør aldri forsøke å påvirke hva en ansatt forklarer som vitne. - Åpen og ærlig kommunikasjon med berørte ansatte bidrar til å ivareta arbeidsmiljøet gjennom prosessen.