Kan vergen bestemme hvor mor skal bo?
Nei, en verge kan ikke bestemme hvor mor skal bo mot hennes vilje. Vergen har bare den myndigheten som ligger i vergemålet, og et vergemål kan ikke uten særskilt hjemmel i lov gjelde særlig personlige forhold. Vergen skal dessuten høre mor og støtte hennes ønsker. Det vergen kan avgjøre, er økonomien rundt boligen, og for salg og utleie trengs det samtykke fra statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kan en verge bestemme hvor mor bor? Mandatet setter grensen
Vergen er ikke en slags ny forelder som kan treffe alle valg for en voksen. Vergen skal «innenfor rammen av sitt mandat» ivareta interessene til den som er under vergemål (vergemålsloven § 31). Mandatet står i vedtaket som opprettet vergemålet. Det skal si uttrykkelig hva vergemålet omfatter, og det skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig (§ 21 tredje ledd).
Mange vergemål gjelder bare økonomi: regninger, pensjon, bankkonto, eventuelt salg av hus. Da har vergen ingenting å si om hvor mor bor. Noen vergemål omfatter også personlige forhold. Selv da setter loven en grense. Vergemålet kan ikke omfatte kompetansen i «andre særlig personlige forhold» uten særskilt hjemmel i lov (§ 21 fjerde ledd). Hvor en voksen vil bo, hører til det mest personlige hun bestemmer, og vergemålsloven gir ikke vergen noen rett til å avgjøre det mot hennes vilje.
Hva vergen faktisk kan gjøre rundt boligen
Det vergen kan, er å ordne det økonomiske. Vergen kan betale husleie, strøm og kommunale avgifter av morens penger. Vergen kan også sørge for at boligen holdes i god stand og er forsikret, hvis eiendelene ikke forvaltes av statsforvalteren (§ 36).
Større grep krever samtykke fra statsforvalteren. Det gjelder blant annet å selge fast eiendom, pantsette den, leie den ut og si opp en leieavtale (§ 39 første ledd). Reglene gjelder tilsvarende for andel eller aksje i boligselskap, så langt de passer. Selv om vergen mener et salg er fornuftig, kan altså ikke vergen gjennomføre det alene. Og selv med samtykke står mor igjen med spørsmålet om hun vil flytte.
Mor skal høres, og ønskene hennes skal veie tungt
Før vergen foretar disposisjoner av større betydning, skal vergen så vidt mulig høre mor (§ 33 første ledd). En avgjørelse om å selge hjemmet er tydelig av større betydning. Har mor ikke mistet den rettslige handleevnen, skal vergen gi støtte i samsvar med hennes ønsker. Vergen kan ikke foreta en handling hvis den etter en samlet vurdering er i strid med hva hun vil.
Det er ikke nok at barna eller vergen synes at sykehjem er tryggere. Ønsket til mor er utgangspunktet. Ofte finnes det mellomløsninger som ikke krever noe vedtak om flytting: hjemmesykepleie, trygghetsalarm, tilrettelegging av boligen eller dagtilbud. Det er kommunen som gir slike tjenester, og vergen kan hjelpe mor med å søke.
Dagny vil bli i huset
Dagny er 84 år og har demens i tidlig fase. Sønnen Eirik er verge, og vergemålet omfatter økonomien hennes. Pensjonen er 21 000 kroner i måneden. Fyring, forsikring, kommunale avgifter og vedlikehold av huset koster rundt 9 000 kroner.
Datteren Randi mener mor bør flytte til en omsorgsbolig og vil at Eirik skal si fra at huset skal selges. Eirik kan ikke gjøre det på egen hånd. Et salg krever samtykke fra statsforvalteren, og Eirik må høre Dagny først. Dagny sier hver gang at hun vil bo i huset. Eirik ordner derfor betalingene og tar kontakt med kommunen om hjemmehjelp. Han kan ikke flytte moren sin fordi søsteren mener det er best.
Hvis Dagny senere selv sier at hun gjerne vil prøve en omsorgsbolig, er situasjonen en annen. Da kan vergen hjelpe til med det praktiske og økonomiske. Selv da er det flyttingen hun har sagt ja til, som blir gjennomført.
Når mor ikke lenger kan si hva hun vil
Noen ganger kan ikke personen danne seg eller uttrykke ønsker. Da skal den beste tolkningen av hennes vilje og preferanser legges til grunn. Det skal blant annet legges vekt på det hun gir uttrykk for, verdiene og livssynet hennes, tidligere ønsker og hvordan noen med varig og løpende kontakt tolker viljen hennes (§ 33 andre ledd). Har mor alltid sagt at hun skal bo hjemme så lenge det går, teller det.
Er mor fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen legge vekt på det hun mener, og ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Er hun uenig i vergens avgjørelse, kan hun bringe spørsmålet inn for statsforvalteren (§ 33 tredje ledd). Fratakelse av handleevnen krever dom i tingretten.
Hvis dere er uenige med vergen
Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47 første ledd). Familien kan derfor ta opp en bekymring der. Mener dere at vergen overskrider mandatet, er det statsforvalteren som må vurdere saken. Vergemålet kan også endres eller oppheves hvis vilkårene ikke lenger er til stede eller forholdene tilsier det (§ 63 første ledd).
Mandatet kan endres, men bare etter ny behandling hos statsforvalteren, og kravene i § 20 og § 21 gjelder fortsatt. Heller ikke et bredere mandat gir hjemmel til å flytte mor mot hennes vilje.
Se også hva som gjelder for klage på vedtak om vergemål, hvis du mener vergen eller vedtaket går for langt.
Kort oppsummert
- En verge kan ikke bestemme hvor mor bor mot hennes vilje. Mandatet i vergemålet setter grensen.
- Vergen kan ordne økonomien rundt boligen, men salg og utleie krever samtykke fra statsforvalteren (§ 39).
- Vergen skal høre mor og støtte det hun ønsker (§ 33). Kan hun ikke uttrykke seg, tolkes viljen hennes så godt det lar seg gjøre.
- Er hun fratatt handleevnen og uenig med vergen, kan hun bringe saken inn for statsforvalteren.
- Spørsmålet «kan en verge bestemme hvor mor bor» har dermed et klart svar: ikke uten hennes ønske.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.