Treneren kommer med rasistiske kommentarer til barna, hva nå?

Er det lov at en trener sier slikt til barn?

Nei. Når en trener kommer med rasistiske kommentarer til barna, rammer det forbudet mot trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og det betyr at den også gjelder i idrettslag, i skolen og på fritiden, ikke bare på jobb.

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det må skje på grunn av et forhold som loven verner. Etnisitet er et av dem, og loven sier at etnisitet blant annet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Ordet «virkning» er viktig for foreldre. Treneren trenger ikke ha ment å såre. Hvis kommentarene i praksis er krenkende eller nedverdigende for barnet, kan de være trakassering selv om han sier at han bare tuller. Det er heller ikke et vilkår at kommentaren er rettet mot ditt eget barn. Et barn som sitter i garderoben og hører slike ord om en annen spiller, kan også bli rammet.

Hva idrettslaget må gjøre

Etter § 13 sjette ledd skal ledelsen i organisasjoner, innenfor sitt ansvarsområde, forebygge og søke å hindre trakassering. For et idrettslag er det styret, og i større klubber også daglig leder, som har dette ansvaret. Treneren er ofte frivillig, men det fritar ikke laget fra å gripe inn.

Plikten er todelt. Laget skal arbeide forebyggende, for eksempel med klare regler for hvordan voksne snakker til barn og en kjent vei for å si fra. Når det først har skjedd noe, skal laget søke å stanse det. Det betyr i praksis å snakke med treneren, sette krav til oppførselen og følge opp at det virker. I alvorlige tilfeller kan det bety at treneren ikke lenger kan ha ansvar for barn.

Loven sier ikke nøyaktig hvilke tiltak som kreves. Det avhenger av hvor grovt det er og hvor lenge det har pågått. Men å ikke gjøre noe når styret vet om forholdet, er vanskelig å forsvare.

Slik går dere frem som foreldre

Skriv ned det som er sagt, så konkret som mulig: hva, når, hvor og hvem som hørte det. Be barnet fortelle med egne ord, men uten å legge ordene i munnen på det. Spør andre foreldre om barna deres har hørt det samme. Vitner og flere uavhengige beretninger veier tungt.

Send deretter en skriftlig henvendelse til styret, ikke bare til treneren. Beskriv hendelsene og be om at laget stanser kommentarene og forteller hva det vil gjøre. Skriftlig henvendelse gir dere et utgangspunkt hvis saken senere kommer videre. Idrettslaget er som regel medlem av en idrettskrets og et særforbund, og de har egne kanaler for å melde fra om uønskede hendelser. Spør laget eller kretsen hvilke rutiner som gjelder hos dem.

Ikke krev at barnet skal «tåle» noe slikt, og ikke la det stå alene i møter med voksne som kan kjenne seg presset. Snakk også med barnet om hva det ønsker. Noen vil heller bytte lag enn å stå i en konflikt, andre vil at treneren skal forstå at det var galt. Begge deler er forståelig.

Klage til Diskrimineringsnemnda

Hvis laget ikke handler, kan dere klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda håndhever likestillings- og diskrimineringsloven, og § 13 hører med. Foreldrene klager på vegne av barnet. Det koster ikke noe å klage, og saksbehandlingen er i utgangspunktet skriftlig.

Nemnda kan fatte vedtak om at brudd har skjedd, og kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å få trakasseringen til å opphøre og hindre at det skjer igjen (diskrimineringsombudsloven § 11). Hvis saken er mer enn tre år gammel, kan nemnda avvise den. Nemnda kan bare tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold, så et vedtak om pengekompensasjon er ikke realistisk i en idrettssak. Erstatning for økonomisk tap kan nemnda bare gi enstemmig og i enkle saker.

Krever dere penger, er domstolene veien. Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 gir rett til oppreisning og erstatning ved brudd på forbudet, men ikke ved brudd på lederens forebyggingsplikt etter § 13 sjette ledd. Mens nemnda behandler saken, kan den ikke samtidig bringes inn for tingretten (diskrimineringsombudsloven § 17).

Når det kan være straffbart

Straffeloven § 185 straffer den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Ytringen må true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av blant annet hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Fremsettes ytringen offentlig, er strafferammen bot eller fengsel inntil tre år. Sies den i andres nærvær til en som rammes av den, er rammen bot eller fengsel inntil ett år. Mange vil være usikre på om en kommentar på treningsfeltet er «hatefull» i lovens forstand. Det må vurderes ut fra ordene og situasjonen.

Kort oppsummert

• Når treneren kommer med rasistiske kommentarer til barna, er det trakassering på grunn av etnisitet, og det er forbudt etter § 13.
• Det er nok at kommentarene virker krenkende. Treneren trenger ikke å ha ment det slik.
• Styret og ledelsen i idrettslaget har plikt til å forebygge og søke å hindre trakasseringen.
• Foreldre kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad, men nemnda gir ikke oppreisning utenfor arbeidsforhold.
• Grove ytringer kan i tillegg være straffbare etter straffeloven § 185.