Felles testament og gjensidig testament er ikke helt det samme
Arveloven § 60 bruker to begreper:
- Felles testament: to eller flere personer oppretter testament i samme dokument.
- Gjensidig testament: to eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre.
Ektefeller kan gjøre begge deler i samme dokument. For eksempel kan de skrive at lengstlevende skal arve førstavdøde, og at det som er igjen når begge er døde, skal gå til bestemte arvinger.
Endring mens begge lever
Etter arveloven § 61 er et tilbakekall eller en endring av felles eller gjensidig testament som hovedregel gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død.
Det finnes unntak hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle, eller hvis den andre får minst like god rett til arv som før. Men utgangspunktet er at hemmelige endringer ikke uten videre holder.
✅ Huskeregel: Har to personer laget arveplan sammen, kan ikke én av dem alltid endre planen i skjul.
Endring etter at den første er død
Hvis testamentet bestemmer fordelingen etter at begge er døde, har § 61 egne regler for hva lengstlevende kan endre når han eller hun har overtatt arven etter testamentet.
Hovedregelen er at lengstlevende kan endre det som gjelder egne arvinger etter loven, eller personer som må antas innsatt etter særskilt ønske fra lengstlevende. Men testamentet kan vise at testatorene mente noe annet, enten en snevrere eller videre adgang.
Dette er grunnen til at felles testament bør være tydelig om hva lengstlevende kan gjøre senere.
Supplerende regler når testamentet er uklart
Arveloven § 62 gir regler når lengstlevende har overtatt arven etter felles eller gjensidig testament, testatorene ikke etterlater seg livsarvinger, og det ikke er grunn til å tro at de mente noe annet.
Blant annet kan lengstlevende i levende live råde som eier over hele formuen, selv om førstavdødes arvinger har arverett. Hvis testamentet ikke sier hvordan arven etter lengstlevende skal fordeles, kan halvparten gå til førstavdødes arvinger etter loven, med viktige unntak.
Praktisk eksempel
Eva og Jan skriver felles testament i 2020. De har ingen barn. Testamentet sier at lengstlevende skal arve alt, og at det som er igjen etter lengstlevendes død, skal deles mellom Evas søster og Jans bror. Jan dør i 2026. Eva vil senere gi alt til sin egen søster.
Om Eva kan gjøre det, avhenger av testamentet og reglene i §§ 61 og 62. Hvis dokumentet var ment som en låst felles plan, kan Eva være begrenset. Hvis det gir henne fri rådighet, kan resultatet bli et annet.
Hva kan du gjøre nå?
Skriv felles testament bare hvis dokumentet også sier hva lengstlevende kan gjøre etter første dødsfall. Skal lengstlevende kunne endre alt? Bare egen families del? Ingenting? Dette bør stå klart. Har dere allerede et felles testament, les det med §§ 60–62 i bakhodet før det endres.