§ 9. Ektefellens arverett når arvelateren ikke har barn
Dør ektefellen din uten barn, har du rett på halvparten av arven. Minstearven er 6G (ca 700 000 kr). Er avdødes foreldre og søsken døde, arver du alt uansett.
Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.
Ektefellen arver alt når det verken er livsarvinger eller slektsarvinger etter arvelateren.
Mange par uten barn tror at de arver hverandre fullt og helt. Det er feil. Dør en barnløs ektefelle, ser loven mot foreldrene — og deretter søsknene.
Du får halvparten av arven, og avdødes slekt (foreldre/søsken) deler den andre halvparten.
Minstearven er 6G (høyere enn for par med barn). Er boet under 6G, tar du alt og svigerfamilien får ingenting.
Er avdødes foreldre og alle søsken/nevøer/nieser døde, arver du alt.
Sara og Petter, gift i ti år uten barn. Petter dør, etterlater 2 000 000 kr. Petters far og bror lever. Over 6G: halvering slår inn. Sara arver 1 000 000 kr. Den andre halvparten deles av Petters far og bror. Sara ble overrasket — men slik er loven når det ikke finnes testament.
- Barnløse ektepar som tror den gjenlevende automatisk arver alt uten testament
- Glemme at svigerfamilie har krav på inntil halvparten av huset man eide sammen
Barnløse ektepar bør nesten alltid skrive gjensidig testament. Siden dere ikke har barn, er det ingen pliktdelsarv å ta hensyn til. Dere kan gi hverandre 100 %. Gjør det.