Teller det å låne bort leiligheten gratis med i 30-dagersgrensen?
Ja, å låne bort leiligheten gratis teller med i 30-dagersgrensen i borettslag. Loven snakker om å overlate bruken av hele boligen til andre, og det er ikke noe krav om at du tar betalt. Alle døgn der andre bruker hele boligen uten at du selv bor der, telles samlet innenfor de 30 døgnene du har i året. Går du over, trenger du godkjenning fra styret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven bruker ordet overlate, ikke leie ut
Borettslagsloven § 5-4 sier at en andelseier som selv bor i boligen, kan overlate bruken av hele boligen til andre i opptil 30 døgn i løpet av året. Ordet er «overlate». Loven sier ikke «leie ut mot vederlag» eller «drive utleievirksomhet». Det betyr at hjemlen dekker alt der andre får bruke boligen i stedet for deg.
For deg som vil låne bort leiligheten gratis, har det to sider. Du trenger ikke godkjenning fra styret så lenge du holder deg innenfor 30 døgn. Men de døgnene du låner bort, brukes av den samme kvoten som utleie mot betaling ville brukt.
Slik fungerer det å låne bort leiligheten gratis i et borettslag
Et lån uten betaling er ikke noe unntak. Skal søsteren din bo i leiligheten i en uke mens du er på ferie, er dette sju døgn av dine 30. Det samme gjelder en venn som låner nøkkelen en lang helg, eller en kollega som trenger et sted å bo mens hun leter etter bolig i byen.
Det som utløser grensen, er at andre får bruken av hele boligen mens du ikke bor der. Hvem det er, hvor godt du kjenner dem og om de betaler, endrer ikke det.
Hva som ikke teller
Noen situasjoner er ikke overlating av hele boligen, og de teller derfor ikke i grensen.
Overnattingsgjester mens du selv er hjemme, regnes ikke. Du kan ha familie på besøk i en måned uten at det er noe problem for lagets regler, så lenge du bor der selv. Det samme gjelder når du lar noen bo i et rom mens du fortsatt bor i leiligheten, for deler av boligen kan du overlate uten tidsbegrensning etter første punktum i § 5-4.
Det samme gjelder husstanden din. Barn, ektefelle eller samboer som bor sammen med deg, bruker boligen sammen med deg og trenger ingen tillatelse.
Hvor mange døgn teller du?
Grensen er 30 døgn i løpet av året. Det er enklest å føre en liste. Skriv ned når lånet begynner og slutter, og hvem som brukte boligen. Har du lånt bort leiligheten i 9 døgn i våren og 14 døgn om sommeren, har du 7 døgn igjen resten av året.
Loven sier «i løpet av året» uten å definere om det er kalenderår eller tolv måneder fra første utleie. Planlegger du å ligge nær grensen, lønner det seg å holde deg godt under.
Når du trenger styret
Skal noen bruke leiligheten mer enn 30 døgn totalt, trenger du godkjenning fra styret og et grunnlag i loven. Det kan være at du har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene (§ 5-5), eller at du er midlertidig borte på grunn av arbeid, utdanning, sykdom eller andre tungtveiende grunner (§ 5-6). Styret kan bare nekte hvis forholdene hos den som skal bruke boligen, gir saklig grunn.
Går du over grensen uten godkjenning, bryter du reglene. Da kan laget pålegge den som bruker boligen å flytte, og i alvorlige tilfeller kan det gi grunnlag for pålegg om salg av andelen.
Ingvild låner bort til svigerinnen
Ingvild har bodd i en toroms i et borettslag i Trondheim i fire år. I 2026 skal hun på jobbopphold i Sveits i to uker i mars og vil låne leiligheten til svigerinnen Oddny, som er i byen på kurs. Oddny betaler ingenting, bare strøm. Det er 14 døgn.
I juli reiser Ingvild på ferie i tre uker og vil gi nøkkelen til en bekjent som trenger et sted å bo mens hun leter etter bolig. Det er 21 døgn. Til sammen blir det 35 døgn, altså fem over grensen. Ingvild kan korte ned lånet i juli til 16 døgn og holde seg innenfor, eller sende en skriftlig søknad til styret om godkjenning for det som overstiger 30. Hun velger å korte ned.
Hva gjør du hvis styret spør?
Styret kan ha en berettiget interesse i å vite hvem som bor i bygget. Mange andelseiere får spørsmål fra naboer som har lagt merke til fremmede som kommer og går. Svar saklig og oppgi at det dreier seg om et midlertidig lån innenfor lovens ramme. Du er ikke pliktig til å begrunne hvorfor du låner ut, men du skal holde styret orientert om hvor det kan nå deg, jf. § 5-8.
Har du uklarheter om hva som regnes som lån, kan det hjelpe å lese hva borettslagsloven sier om andelseierens rett til å bruke boligen. I borettslagsloven § 5-1 står det at hver andel gir enerett til å bruke en bolig i laget. Det er den eneretten du i en periode lar andre få bruke.
Barn og slekt som bor der fast
Låner du bort leiligheten til noen som skal bo der fast, er det ikke lenger korttidslån. Barn som flytter inn i boligen mens du selv bor et annet sted, er en annen situasjon enn et lån på noen uker. Da gjelder reglene for lengre utleie i § 5-6, der nær slektning er et eget grunnlag. Du kan lese mer om dette i artikkelen om utleie i borettslag.
Kort oppsummert
- Grensen på 30 døgn gjelder også når du låner bort leiligheten gratis.
- Det er bruken av hele boligen mens du er borte som teller, ikke om du får betalt.
- Gjester mens du selv er hjemme og utleie av enkeltrom regnes ikke med.
- Går du over 30 døgn, trenger du styrets godkjenning og et grunnlag i loven.
- Føre en enkel liste over døgnene gjør det lett å dokumentere at du holder deg innenfor.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.