Taushetsplikt for støttekontakter, avlastningshjem og tilsynsførere

Hvem barnevernsloven gir taushetsplikt

Barnevernsloven § 13-1 sier at enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Formuleringen er bred med vilje. Den er ikke begrenset til de som er ansatt i barnevernstjenesten. Den rammer også folk som kommunen har gitt et oppdrag i et hjelpetiltak, selv om de verken har fast stilling eller kontor i kommunehuset.

Forvaltningsloven § 13 setter grensen. Du plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det du får vite om noens personlige forhold gjennom tjenesten eller arbeidet. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre opplysningen røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Bopel er altså ikke hemmelig i seg selv. Men at et bestemt barn bor i adressen og har støttekontakt fra barnevernet, er hemmelig.

Støttekontakt og besøkshjem

Støttekontakt er et av tiltakene barnevernstjenesten kan sette inn for å hjelpe et barn. Loven nevner støttekontakt, besøkshjem og avlastningstiltak i § 3-4, som gjelder tiltak nemnda kan pålegge. Men de samme tiltakene brukes langt oftere frivillig, etter avtale med familien.

Uansett om tiltaket er frivillig eller pålagt, utfører støttekontakten en oppgave for barnevernstjenesten. Da gjelder taushetsplikten. Det betyr at du ikke kan fortelle venner, naboer eller andre foreldre på fotballaget hva barnet har fortalt deg eller hva du har sett hjemme hos familien. Det gjelder også om du mener du bare «deler en bekymring». Er du urolig for barnet, er det barnevernstjenesten du sier fra til.

Avlastningshjem

Et avlastningshjem tar imot barnet i helger eller ferier for å gi foreldrene hvile. Hjemmet lærer barnet godt å kjenne, ofte også familiens vanskelige sider. Alt dette er opplysninger du har fått gjennom oppdraget. Taushetsplikten gjelder den som har oppdraget og utfører arbeidet.

Barnevernsloven § 12-11 krever politiattest av dem som skal ta imot barn i avlastningshjem. Det er en egen sak, men den viser hvor tett loven knytter denne rollen til barnevernets oppgaver.

Tilsynsfører med fosterbarn

Kommunen der fosterhjemmet ligger skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjemmet, fra barnet har flyttet inn og til det fyller 18 år (§ 9-10). Tilsynet skal kontrollere at barnet får forsvarlig omsorg og at forutsetningene for oppholdet blir fulgt opp. Den som utfører tilsynet på kommunens vegne, har taushetsplikt om det hun ser og hører, både om barnet, fosterforeldrene og barnets biologiske familie. Også tilsynsførere må legge fram politiattest etter § 12-11.

Tilsynsføreren er ikke bundet av å tie overfor barnevernet. Å gi opplysninger videre til kommunen som har oppdraget er en del av tjenesten, og forvaltningsloven § 13 b åpner for at opplysninger brukes for å oppnå det formålet de er gitt for.

Når kan du likevel snakke?

Taushetsplikten har unntak. De viktigste står i forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b:

• Den opplysningene gjelder, eller de som har krav på taushet, kan samtykke. Samtykket gjelder bare så langt det rekker.
• Opplysninger som er alminnelig kjent eller åpent tilgjengelige, kan brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig.
• Opplysninger kan gis til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for oppgavene etter lov, og de kan deles for å unngå fare for liv eller helse.
• Barnevernsloven § 13-2 pålegger deg å melde fra til barnevernstjenesten dersom du som utfører arbeid for et forvaltningsorgan har grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Kommunen skal sørge for at du kjenner taushetsplikten og kan kreve en skriftlig erklæring om at du vil respektere den (forvaltningsloven § 13 c). Har du fått en slik erklæring å skrive under, er det altså lovens eget system som brukes.

Hva skjer ved brudd på taushetsplikten?

Straffeloven § 209 gjelder den som krenker en lovpålagt taushetsplikt. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, gjelder bestemmelsen også etter at tjenesten er avsluttet. Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte. Om noe er brudd, avhenger av hva som er sagt, til hvem og i hvilken sammenheng.

Er det deg selv som har opplevd at en støttekontakt, et avlastningshjem eller en tilsynsfører har snakket om dere, kan du ta det opp med barnevernstjenesten. Du kan også klage videre til statsforvalteren på det barnevernstjenesten gjør eller unnlater å gjøre.

Hva du kan snakke med barnet og foreldrene om

Taushetsplikten hindrer deg ikke i å snakke med barnet om barnets egne forhold. Forvaltningsloven § 13 a sier at opplysninger kan gjøres kjent for dem de direkte gjelder. En støttekontakt kan altså snakke åpent med gutten hun følger opp, om det han selv har fortalt.

Foreldrene har omsorgen for barnet, og du deler det som trengs for at oppdraget skal fungere. Er du i tvil om du kan fortelle foreldrene noe barnet har sagt i fortrolighet, er det barnevernstjenesten du spør først. Det er ikke din sak å avgjøre hva som bør videre i familien, og barnevernstjenesten kan vurdere om opplysningen skal deles og hvordan.

Kort oppsummert

• Taushetsplikt for støttekontakt og tilsynsfører følger av barnevernsloven § 13-1 og forvaltningsloven § 13.
• Den gjelder også avlastningshjem, besøkshjem og andre som utfører oppdrag i barnevernets hjelpetiltak.
• Taushetsplikten varer etter at oppdraget er over.
• Du kan gi opplysninger til barnevernstjenesten, og du må melde fra når du har grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
• Brudd kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 209).