§ 13-1. Taushetsplikt i barnevernet og adgang til å gi opplysninger
- Alle som jobber med oppgaver etter barnevernsloven har taushetsplikt etter forvaltningsloven.
- Taushetsplikten dekker også bosted, arbeidssted og personnummer.
- Opplysninger kan deles med andre forvaltningsorganer og helsepersonell når det trengs for oppgavene.
§ 13-1. Taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger
Paragrafen er lovens hovedregel om taushet. Taushetsplikten rammer alle som jobber med oppgaver under barnevernsloven, og reglene hentes fra forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 13 sier at man ikke skal la andre få kjennskap til noens personlige forhold, og at plikten varer også etter at arbeidet er slutt. Den som har vært involvert, kan heller ikke bruke opplysningene i egen virksomhet.
Barnevernsloven strammer inn på ett punkt. Etter forvaltningsloven regnes for eksempel bosted og arbeidssted normalt ikke som personlige forhold, men her omfattes også slike opplysninger av taushetsplikten. Det samme gjelder blant annet fødselsdato og personnummer. Er det helt klart at det ikke svekker tilliten til barnevernet, kan et oppholdssted likevel opplyses.
Taushetsplikten stenger ikke for samarbeid. Andre forvaltningsorganer kan få opplysninger hvis de trengs for å løse oppgaver etter barnevernsloven. Helsepersonell er nevnt særskilt. Videre kan Kongen gi forskrift (utfyllende regler) som lar bestemte organer dele opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13 g. Delingen må da ikke være et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder. En egen regel i forvaltningsloven om forskere sier at også de som får taushetsbelagte opplysninger til forskning, har taushetsplikt og bare kan bruke dem slik forskningen krever.
Forvaltningsloven har ellers egne unntak fra taushetsplikten. Opplysninger kan for eksempel brukes til det formålet de ble innhentet for, og deles med andre når det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Lovteksten sier likevel at ett av unntakene, nummer 6 i oppramsingen, ikke gjelder for barnevernet.
Paragrafen er utgangspunktet i kapittel 13, og de nærmeste bestemmelsene gir unntak eller tilleggsregler. Etter § 13-2 skal de som arbeider for et forvaltningsorgan melde fra til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Etter § 13-4 kan organene som gjennomfører loven pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for å behandle bestemte typer saker, blant annet akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Etter § 13-5a skal barnevernstjenesten snarest informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep som gjelder barn med tiltak utenfor hjemmet.