§ 13-2. Meldeplikt til barnevernstjenesten
- Alle som arbeider for et forvaltningsorgan, må melde fra når de har grunn til å tro at et barn har det alvorlig vanskelig.
- Meldeplikten går foran taushetsplikten.
- Plikten gjelder også helsepersonell, meklere og private som utfører oppgaver for det offentlige.
- Barnevernstjenesten skal gi tilbakemelding etter § 13-3.
§ 13-2. Plikt til å melde fra til barnevernstjenesten
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
- når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
- når et barn har utsatt sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget skadelige handlinger
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Paragrafen pålegger alle som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan, å melde fra til barnevernstjenesten når de har grunn til å tro at et barn har det alvorlig vanskelig. Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt, og meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold. Det er altså ikke nok å være bekymret i det stille. Er grunnlaget der, må det meldes.
Loven nevner fem typer situasjoner. Den første er mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, herunder alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Den andre er alvorlig sykdom eller skade der barnet ikke kommer til undersøkelse eller behandling. Den tredje er at et barn med nedsatt funksjonsevne, eller et barn som er spesielt hjelpetrengende, ikke får behandling eller opplæring det trenger. Den fjerde er at barnet selv setter sin utvikling i alvorlig fare, for eksempel gjennom gjentatte lovbrudd eller problematisk rusbruk. Den femte er fare for at barnet blir utnyttet til menneskehandel.
Plikten gjelder bredt. Den omfatter yrkesutøvere som arbeider etter blant annet helsepersonelloven og familievernkontorloven, meklere i ekteskapssaker og private som utfører oppgaver for stat, fylke eller kommune. Et konstruert eksempel: en ansatt i kommunen får høre at et barn ikke får nødvendig behandling for en alvorlig sykdom. Da må vedkommende melde fra, selv om opplysningen ellers er taushetsbelagt.
Paragrafen har flere naboer å se til. Taushetsplikten som meldeplikten går foran, står i § 13-1. Hva barnevernstjenesten skal gjøre etter at meldingen er mottatt, står i § 13-3: bekrefte mottaket innen tre uker, med enkelte unntak. Bestemmelsen om tilbakemelding viser tilbake hit. Når barnevernet selv trenger opplysninger fra andre myndigheter, gjelder § 13-4 om pålegg. Barnevernets plikt til å gi opplysninger ved flytting og i andre tilfeller står i § 13-5.