Barnevernet vil ha hjelpetiltak jeg ikke ønsker – kan de pålegge det?

Nekte hjelpetiltak barnevernet foreslår: Nanna sier nei til tilsyn hun ikke forstår

Nanna fikk tilbud om ukentlig hjemmebesøk fra en veileder etter en undersøkelsessak som konkluderte med bekymring for guttens skolefravær. Hun kjente seg krenket av forslaget, syntes det var overdrevet, og sa nei takk med en gang. Ingenting skjedde med en gang etterpå. Det som derimot skjedde, var at saksbehandleren skrev ned at tilbudet var avslått, og at dette senere ble en del av grunnlaget da situasjonen ikke bedret seg og barnevernstjenesten begynte å snakke om et mer formelt pålegg. Nanna forsto først da hvor mye vekt det ene avslaget hadde fått i saken hennes. Hadde noen forklart henne konsekvensene den dagen hun sa nei, tror hun selv at hun ville tenkt seg om en gang til før hun avviste forslaget rett ut.

Hjelpetiltak er frivillige, men avslaget forsvinner ikke fra saken

Hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 er i utgangspunktet noe foreldrene samtykker til, ikke noe som pålegges ensidig fra første stund. Det gjelder tiltak som veiledning, avlastning, barnehageplass eller andre former for støtte i hjemmet. Sier du nei, er det din rett, og det utløser ikke automatisk noe mer inngripende fra barnevernstjenesten sin side. Det avslaget blir likevel liggende i saken, og hvis situasjonen barnevernstjenesten er bekymret for ikke endrer seg, kan et tidligere avslag på hjelp bli ett av flere momenter i en senere vurdering av om mer inngripende tiltak er nødvendig. Det er forskjellen mellom en rett du har, og en konsekvens den samme retten kan få over tid. Retten til å si nei forsvinner altså ikke, men hva du sier nei til, og hvordan du begrunner det, kan bety mye for hvordan resten av saken din utvikler seg videre.

Hvordan barnevernstjenesten kan gå videre hvis du sier nei

Mener barnevernstjenesten at situasjonen er alvorlig nok, og at frivillige tiltak ikke er nok eller ikke blir tatt imot, kan saken bringes inn for barneverns- og helsenemnda, som har myndighet til å beslutte enkelte tiltak uten foreldrenes samtykke, i saker der vilkårene er strengere enn for de frivillige tiltakene. Det er en helt annen terskel enn den som gjelder for å foreslå et frivillig tiltak i utgangspunktet, og de fleste saker der foreldre sier nei til et hjelpetiltak, ender ikke der i nemnda. Det som avgjør veien videre, er alvoret i det underliggende problemet, ikke selve avslaget alene. For Nanna handlet det om skolefravær, ikke om noe som satte guttens helse eller sikkerhet i umiddelbar fare, og det var trolig grunnen til at saken hennes aldri kom i nærheten av nemnda.

Slik forhandler du om innholdet i stedet for bare å si nei

Før du avslår et forslag helt, spør konkret hva barnevernstjenesten er bekymret for, og om det finnes en alternativ løsning som møter bekymringen på en måte du kan leve med selv. Foreslå selv noe, for eksempel sjeldnere oppfølging enn det som først ble foreslått, eller en annen type støtte enn den som ble tilbudt deg. Be om at både forslaget og din egen respons blir skrevet ned presist, slik at det ikke senere fremstår som at du avviste hjelp generelt, når du i realiteten var uenig i akkurat den formen tiltaket hadde. Et konkret moteforslag blir ofte tatt bedre imot enn et rent nei uten alternativ. Nanna gjorde nettopp dette andre gangen forslaget kom opp, hun foreslo selv en sjeldnere ordning enn den opprinnelige, i stedet for å avvise hele ideen på nytt.

Når du bør hente advokat inn i denne typen sak

Står du foran et enkeltstående forslag om et mildt tiltak, som noen samtaler eller en barnehageplass, trenger du sjelden advokat for selve avgjørelsen om å si ja eller nei. Advokat blir viktig når barnevernstjenesten signaliserer at saken kan gå til nemnda dersom situasjonen ikke bedrer seg, for da bør du få hjelp til å forstå hva som faktisk kreves av deg, og hvordan du dokumenterer det du gjør fra nå av. I saker for barneverns- og helsenemnda har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving, uavhengig av egen inntekt, og det bør du be om så snart saken beveger seg dit. Nanna endte til slutt med å takke ja til et redusert tilsyn, tre besøk i måneden i stedet for ett hver uke, en løsning hun selv hadde foreslått. Hun trengte aldri advokat, det som løste saken, var at hun sluttet å møte forslagene med et rent nei, og begynte å møte dem med et eget forslag i stedet.

Kort oppsummert

• Vil du nekte hjelpetiltak barnevernet foreslår etter § 3-1, er det din rett, tiltaket krever samtykke.
• Et avslag kan likevel bli et moment i en senere vurdering hvis situasjonen ikke bedrer seg.
• Barneverns- og helsenemnda kan beslutte enkelte tiltak uten samtykke, men terskelen er strengere enn for frivillige tiltak.
• Foreslå selv et alternativ i stedet for et rent nei, og be om at responsen din skrives ned presist.
• I nemndsaker har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving.