Sykmeldt og ansatt: pliktene til deg og arbeidsgiver steg for steg

Pliktene som sykmeldt ansatt fra første fraværsdag

Det første du må gjøre, er å gi beskjed til arbeidsgiver om at du er syk. Bruker du sykmelding fra lege, får arbeidsgiver den digitalt. Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 kalenderdagene, kalt arbeidsgiverperioden (folketrygdloven § 8-19). Deretter overtar NAV.

Du har ikke plikt til å fortelle arbeidsgiver hvilken diagnose du har. Det arbeidsgiver trenger å vite, er hva du kan og ikke kan gjøre. Folketrygdloven § 8-8 sier at du har plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne til arbeidsgiver og NAV. «Jeg kan ikke løfte, men jeg kan sitte i korte økter» er en opplysning om funksjonsevne. «Jeg har prolaps» er en diagnose.

Arbeidsgiver har allerede fra starten en plikt til å vurdere om arbeidet kan tilpasses slik at du kan komme helt eller delvis tilbake. Mange sykmeldinger er graderte, slik at du jobber noe og er sykmeldt resten. Da må arbeidsgiver finne oppgaver som passer.

Steg 1: oppfølgingsplanen innen fire uker

Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd skal arbeidsgiver i samråd med deg lage en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Arbeidet skal starte så tidlig som mulig. Planen skal være ferdig senest når du har vært helt eller delvis borte i fire uker, med mindre den er åpenbart unødvendig. Det kan den være ved et rent beinbrudd der du vet at du er tilbake om fem uker.

Planen skal inneholde:

• en vurdering av arbeidsoppgavene og arbeidsevnen din,
• aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi,
• aktuelle tiltak med hjelp fra myndighetene, for eksempel NAV,
• en plan for videre oppfølging.

Arbeidsgiver skal sende planen til legen som sykmelder deg, senest etter fire uker.

Din plikt følger av arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav f. Du skal medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplanen. Det betyr at du deltar i samtalen, forteller hva du kan klare og prøver tiltakene som blir avtalt, så langt helsen tillater det. Du skal ikke godta hva som helst, men du kan ikke bare la være å svare.

Steg 2: dialogmøte 1 innen sju uker og aktivitet innen åtte

Er du helt sykmeldt, skal arbeidsgiver kalle deg inn til dialogmøte om oppfølgingsplanen senest innen sju uker (§ 4-6 fjerde ledd). Er du delvis sykmeldt, holdes møtet når du, arbeidsgiver eller legen mener det er nyttig.

I dette første møtet deltar du og arbeidsgiver. Legen din skal kalles inn hvis du ønsker det. NAV og bedriftshelsetjenesten kan også kalles inn hvis en av dere vil. Helsepersonell som behandler deg, kan ikke kalles inn hvis du motsetter deg det.

Du har plikt til å delta i dialogmøtet etter innkalling, jf. § 2-3 andre ledd bokstav g. Plikten gjelder så langt helsen tillater det. Kan du ikke møte fysisk, bør du foreslå et alternativ, for eksempel videomøte eller et annet sted. Mer om hvordan møtet foregår, står i artikkelen om oppfølgingsplan og dialogmøte.

Rett etter dialogmøte 1 kommer neste frist. Folketrygdloven § 8-8 andre ledd sier at du har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker. Det kalles ofte aktivitetskravet. Arbeidsrelatert aktivitet er typisk at du jobber litt på gradert sykmelding eller prøver tilrettelagte oppgaver.

Det finnes to unntak. Kravet gjelder ikke når medisinske grunner klart er til hinder for aktivitet. Det gjelder heller ikke når arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Det siste er arbeidsgivers sak å vise, og det henger tett sammen med tilretteleggingsplikten.

Steg 3: dialogmøte 2 hos NAV innen 26 uker

Senest når du har vært arbeidsufør i 26 uker, skal NAV holde et dialogmøte mellom deg og arbeidsgiver, med mindre det er åpenbart unødvendig (folketrygdloven § 8-7a). Du, arbeidsgiver, legen eller NAV kan be om at møtet holdes tidligere. Legen skal delta hvis NAV mener det er hensiktsmessig.

Før møtet skal arbeidsgiver sende en oppdatert oppfølgingsplan til NAV, senest en uke i forveien. NAV skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves hvis tiltakene på arbeidsplassen ikke fører fram. Etter dette møtet kan dere kreve flere dialogmøter.

Tilretteleggingsplikten gjelder hele veien

Tidslinjen er rammen. Innholdet er tilretteleggingsplikten i § 4-6 første ledd. Har du fått redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiver så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid. Hovedregelen er at du skal få fortsette i ditt vanlige arbeid, eventuelt med tilpasset arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, annet utstyr eller arbeidsrettede tiltak.

Plikten er streng, men ikke ubegrenset. Hvor langt arbeidsgiver må strekke seg, avhenger blant annet av størrelsen på virksomheten, økonomien og hvilke oppgaver som finnes. Skal du overføres til annet arbeid, skal du og den tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres (§ 4-6 andre ledd).

Hva skjer hvis en av dere ikke følger opp

For deg kan konsekvensen bli at sykepengene stopper. Etter folketrygdloven § 8-8 tredje ledd faller retten til sykepenger bort hvis du uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger, unnlater å medvirke til oppfølgingsplanen, unnlater å delta i dialogmøter eller ikke er i aktivitet når du kunne vært det. Nøkkelordene er «uten rimelig grunn». Har du en god grunn, skal det tas hensyn til den.

For arbeidsgiver er konsekvensen en annen. Arbeidsgiver skal kunne dokumentere hvordan reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er fulgt, også hvem som ble innkalt og deltok (§ 4-6 femte ledd). Arbeidstilsynet fører tilsyn med reglene i arbeidsmiljøloven. Og har arbeidsgiver ikke tilrettelagt godt nok, svekker det arbeidsgivers stilling hvis det senere blir spørsmål om oppsigelse.

Når du har vært syk i ett år

Sykepengene fra NAV løper i høyst 248 sykepengedager i løpet av tre år for arbeidstakere (folketrygdloven § 8-12). Det tilsvarer omtrent ett år. Er du fortsatt syk etter det, må du søke om andre ytelser fra NAV.

Samtidig har du et særlig vern mot oppsigelse. Etter arbeidsmiljøloven § 15-8 kan du ikke sies opp på grunn av sykdom de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten startet. Etter 12 måneder kan arbeidsgiver vurdere oppsigelse, men den må fortsatt være saklig etter § 15-7. Har arbeidsgiver ikke fulgt opp og tilrettelagt slik loven krever, er det en tungtveiende grunn mot at oppsigelsen er saklig.

Kort oppsummert

• Som sykmeldt ansatt har du plikter: gi opplysninger om funksjonsevnen, medvirke til oppfølgingsplanen, møte i dialogmøter og være i aktivitet innen åtte uker hvis helsen tillater det.
• Arbeidsgiver skal tilrettelegge, lage oppfølgingsplan innen fire uker og holde dialogmøte innen sju uker.
• NAV holder dialogmøte 2 senest etter 26 uker.
• Sykepengene kan stoppe hvis du uten rimelig grunn ikke medvirker.
• De første 12 månedene kan du ikke sies opp på grunn av sykdommen.