Oppfølgingsplanen forklart

Når du blir sykmeldt, skal arbeidsgiveren sammen med deg lage en oppfølgingsplan, med mindre det er åpenbart unødvendig (arbeidsmiljøloven § 4-6). Planen skal normalt være ferdig innen fire uker etter at du ble sykmeldt.

En oppfølgingsplan inneholder vanligvis:

  • En beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver du klarer og ikke klarer akkurat nå
  • Hvilke tilretteleggingstiltak som er aktuelle
  • En plan for opptrapping, for eksempel gradert sykmelding
  • Hvem som har ansvar for hva, og når dere skal følge opp igjen

Eksempel: David er sykmeldt etter en bilulykke. I oppfølgingsplanen står det at han starter med to timer administrasjon hjemmefra i uke fem, og at de møtes på nytt om tre uker for å vurdere om han kan øke. Planen blir et levende dokument som justeres etter hvert som han blir bedre. Det er ikke et "skjema for skuffen", men et arbeidsverktøy som skal følges opp.

Et viktig poeng: Planen skal deles med den som har skrevet sykmeldingen din, som regel fastlegen, slik at også legen ser hva som planlegges på jobben og kan vurdere om det passer med helsa di.

Dialogmøtet forklart

Dialogmøte 1 er et møte i regi av arbeidsgiveren der dere går gjennom oppfølgingsplanen og hva som skal til for at du kan jobbe noe, til tross for sykdommen. Arbeidsgiveren skal innkalle deg til dette møtet innen sju uker etter at du ble sykmeldt, hvis du er helt borte fra jobb. Møtet skal holdes med mindre det er åpenbart unødvendig, for eksempel når det er helt klart at du uansett kommer raskt tilbake, eller når det er klart at du dessverre ikke kan komme tilbake til arbeidet.

På dialogmøtet deltar du og arbeidsgiveren. Andre kan også være med hvis det er nyttig:

  • Tillitsvalgt eller en annen støtteperson du tar med deg
  • Bedriftshelsetjenesten, hvis virksomheten har det
  • Sykmelder (fastlegen), hvis du ønsker det og det passer
  • NAV, hvis noen av partene ber om det

Eksempel: På Sofies dialogmøte foreslår bedriftshelsetjenesten en ergonomisk gjennomgang av arbeidsplassen hennes, og de blir enige om at hun prøver 50 prosent gradert sykmelding. Alt skrives inn i oppfølgingsplanen, og de avtaler et nytt møtepunkt. Møtet handler om praktiske løsninger, ikke om å granske hvor syk du "egentlig" er.

Hva trenger du IKKE fortelle?

Mange gruer seg til dialogmøtet fordi de tror de må legge fram hele sykehistorien sin. Det stemmer ikke. Det er funksjonsevnen din som er tema, altså hva du klarer og ikke klarer på jobb, ikke selve diagnosen. Du bestemmer selv hvor mye du vil dele om helsa di. Du kan for eksempel si "jeg tåler ikke å sitte stille i mer enn en time" uten å forklare den medisinske årsaken. Dette er din rett, og det er greit å være tydelig på den grensen i møtet.

Eksempel: Ahmed er sykmeldt av psykiske grunner og ønsker ikke å gå i detalj. Han sier at han trenger forutsigbare oppgaver og færre brå endringer, og at han tåler kortere økter. Det er nok til at arbeidsgiveren kan tilrettelegge, uten at Ahmed trenger å avsløre diagnosen sin.

Hva hvis møtet eller planen ikke blir noe av?

Det hender at arbeidsgiveren ikke følger opp slik de skal, for eksempel ved at oppfølgingsplanen aldri blir laget eller at dialogmøtet uteblir. Da kan du selv ta initiativ og be om det skriftlig. Du kan også varsle NAV, som har en rolle i oppfølgingen, eller ta det opp med verneombudet. At arbeidsgiveren ikke gjør jobben sin her, er ikke ditt ansvar, men det er lurt å dokumentere at du selv har bedt om oppfølging, både for helsen din og for stillingsvernet ditt senere.

Senere møter i forløpet

Hvis du fortsatt er sykmeldt etter en stund, kommer NAV mer inn i bildet. Senest når sykefraværet har vart i 26 uker (cirka et halvt år), skal NAV innkalle til dialogmøte 2, der både du og arbeidsgiveren deltar. Da ser man bredere på veien videre, inkludert om andre virkemidler trengs. Det kan også avholdes et dialogmøte 3 senere ved behov, hvis noen av partene eller NAV ber om det.

Hvorfor er dette viktig for deg?

To grunner:

  1. Det hjelper deg tilbake. Strukturert oppfølging gjør at flere kommer tilbake i jobb, ofte raskere og tryggere enn om man bare venter passivt.
  2. Det beskytter jobben din. Hvis arbeidsgiveren senere skulle vurdere oppsigelse etter langvarig fravær, vil det telle tungt om de ikke har laget oppfølgingsplan eller holdt dialogmøte. Disse pliktene er en del av tilretteleggingsplikten, og brudd svekker en oppsigelse.

Dine rettigheter og plikter i prosessen

  • Du har rett til å bli involvert, til å ta med en støtteperson, og til at det legges til rette så langt det er mulig.
  • Du har plikt til å medvirke, det vil si å delta i å lage og gjennomføre planen og prøve ut rimelige tiltak (§ 2-3).

Praktiske råd

  1. Forbered deg. Tenk gjennom hva du klarer, hva som er vanskelig, og hva som kunne hjulpet.
  2. Ta med en støtteperson hvis du føler deg utrygg, for eksempel tillitsvalgt.
  3. Be om kopi av oppfølgingsplanen og eventuelle referater.
  4. Vær ærlig, men konkret. Beskriv funksjonen din, ikke nødvendigvis hele diagnosen, det er funksjonsevnen som er relevant for jobben.
  5. Følg opp. Gi beskjed hvis planen ikke fungerer, så den kan justeres.

Hvor får du hjelp?

  • NAV, som har egne veiledere og digitale verktøy for oppfølgingsplan
  • Bedriftshelsetjenesten
  • Tillitsvalgt eller verneombud
  • Arbeidstilsynet for veiledning om reglene

Kort oppsummert

  • Oppfølgingsplan er et skriftlig dokument du og arbeidsgiveren lager, normalt innen fire uker.
  • Dialogmøte 1 holdes i regi av arbeidsgiveren, normalt innen sju uker.
  • NAV innkaller til dialogmøte 2 senest etter 26 ukers fravær.
  • Du har rett til å medvirke og ta med støtteperson, og du har plikt til å bidra.
  • Manglende oppfølgingsplan og dialogmøte svekker en eventuell senere oppsigelse.