Subsidiær påstand: når du ber om et alternativt resultat
En subsidiær påstand er et alternativt resultat du ber om dersom retten ikke gir deg medhold i hovedpåstanden. Du sier med andre ord: «Primært krever jeg dette, og hvis retten ikke går med på det, krever jeg i stedet dette.» Den er nødvendig fordi retten bare kan avgjøre innenfor rammen av de påstandene du har lagt ned (tvisteloven § 11-2 første ledd).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en påstand er, og hvorfor den subsidiære trengs
Stevningen skal inneholde en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever (§ 9-2 annet ledd). Påstanden er altså selve kravet ditt, formulert slik retten kan skrive det inn i dommen: «Saksøkte dømmes til å betale 80 000 kroner.»
Retten er bundet av påstandene. Tvisteloven § 11-2 første ledd sier at avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og at retten bare kan bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Påstandsgrunnlaget er de faktiske forholdene du støtter kravet på.
Det får en praktisk følge. Krever du bare heving av en kjøpsavtale og retten kommer til at vilkårene for heving ikke er oppfylt, kan den i utgangspunktet ikke i stedet gi deg prisavslag, for det har du ikke bedt om. Da taper du hele saken, selv om du hadde fått delvis medhold med en annen påstand. Den subsidiære påstanden er sikringen mot det.
Uttrykket «subsidiær påstand» står ikke i tvisteloven, men behovet følger av kravet om påstand i § 9-2 og bindingen i § 11-2.
Slik bygger du opp påstandene
Hovedpåstanden er det du helst vil ha. Den subsidiære kommer som nummer to, og eventuelt en tredje. Retten tar stilling til dem i rekkefølge, og går til den neste bare hvis den foregående ikke fører fram.
Et eksempel på oppsett i en stevning kan være:
- Påstand 1: Avtalen heves, og saksøkte dømmes til å betale tilbake 140 000 kroner mot at varen leveres tilbake.
- Påstand 2 (subsidiært): Saksøkte dømmes til å betale 30 000 kroner i prisavslag.
- Påstand 3: Saksøkte dømmes til å betale sakens kostnader.
Det går også an å ha et subsidiært påstandsgrunnlag. Da støtter du samme krav på flere rettslige eller faktiske grunner, slik at retten kan prøve dem etter tur. Husk at hvert påstandsgrunnlag må påberopes, siden retten ikke kan bygge på noe du ikke har sagt (§ 11-2).
Saksøkte kan også ha subsidiære påstander. Hovedpåstanden er gjerne frifinnelse, altså at saksøkte frifinnes. Den subsidiære kan være at beløpet settes ned til en lavere sum, hvis retten finner at noe er skyldig.
Ta den med fra første stund
Er saksforberedelsen avsluttet, er det vanskelig å legge til noe nytt. Etter § 9-16 første ledd kan du ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide påstanden, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis, med mindre endringen er foranlediget av motpartens prosesskriv som du ikke med rimelighet kunne besvart tidligere, eller retten tillater det (§ 9-16). Retten skal tillate det når du ikke kan bebreides for at det ikke skjedde tidligere, og det vil være urimelig å nekte. Ta derfor den subsidiære påstanden med i stevningen eller så tidlig som mulig.
En subsidiær påstand er ikke det samme som flere krav i samme sak. Flere krav etter § 15-1 betyr at du vil ha begge. Subsidiært betyr at du bare vil ha det andre dersom du ikke får det første.
Hva som skjer med sakskostnadene
Sakskostnadene avgjøres ut fra utfallet. En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten, og saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige (§ 20-2 første og annet ledd). Gjelder saken flere krav mellom de samme partene, er det samlede utfallet som teller.
Får du bare medhold i den subsidiære påstanden, er utfallet derfor ofte delvis. Hvor mye du får dekket, avhenger av hvor stor del av kravet du fikk igjennom. Det er verdt å tenke gjennom før du setter opp påstandene, og du kan lese mer om dette i artikkelen om delvis medhold og sakskostnader.
Nora og taket
Nora Strand kjøpte en bolig i fjor. Etter overtakelsen viser det seg at taket lekker, og hun mener selgeren har gitt uriktige opplysninger. Hun krever kjøpesummen tilbake mot å levere boligen tilbake, men det er et tungt krav og bevisene er usikre.
I stevningen skriver hun primært at kjøpet skal heves. Subsidiært krever hun et prisavslag på 150 000 kroner. Retten finner at feilen er reell, men ikke så alvorlig at heving er riktig. Den avgjør derfor etter den subsidiære påstanden og tilkjenner henne 150 000 kroner.
Hadde Nora bare krevd heving, kunne retten ikke ha gitt henne prisavslag, og hun ville tapt saken. Fordi hun også hadde lagt ned en subsidiær påstand, vant hun delvis.
Kort oppsummert
- En subsidiær påstand er et alternativt krav du fremmer hvis retten ikke gir deg medhold i hovedpåstanden.
- Den trengs fordi retten bare kan avgjøre innenfor de påstandene partene har lagt ned (tvisteloven § 11-2).
- Retten behandler påstandene i rekkefølge og går til den subsidiære bare hvis hovedpåstanden ikke fører fram.
- Både saksøker og saksøkte kan ha subsidiære påstander. Utfallet påvirker sakskostnadene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.