Styret tok ikke med forslaget mitt i innkallingen. Hva nå?

Fristen avgjør om du har krav på å få saken med

Styret skal i forkant varsle eierne om dato for det ordinære møtet og om siste frist for å levere saker. Det står i borettslagsloven § 7-4 første ledd og i eierseksjonsloven § 41. Når styret har fått kravet ditt innen fristen, skal saken nevnes i innkallingen. Det følger av § 7-7 annet ledd i borettslagsloven og av § 43 i eierseksjonsloven.

Fristen er altså ikke styrets vilje til å se på saker. Den er en rett for deg. Leverer du i tide, kan ikke styret velge bort forslaget fordi det ikke liker det.

Leverte du etter fristen, har du ikke den samme retten. Styret kan fortsatt ta saken med, men loven pålegger dem det ikke.

Slik går du fram når styret har glemt forslaget

Begynn med å samle det du har. Finn fram e-posten eller brevet der du leverte forslaget, med dato. Se også etter hva styret skrev om fristen.

Ta kontakt med styrelederen og vis at du leverte før fristen. Det er ikke uvanlig at et forslag blir glemt i en e-postkø. Be om at saken kommer med.

Er det fortsatt minst åtte dager til møtet, kan styret sende en ny innkalling der saken er med. Kravet er åtte til tjue dagers varsel (se fristen for innkalling). Er det mindre tid igjen, kan ikke innkallingen rettes på den måten.

Sjekk også hvor styret har bedt om at forslag sendes. Varselet om fristen sier ofte om forslaget skal til styrelederen, til forretningsføreren eller til en felles e-postadresse. Har du sendt til en annen adresse, kan det bli diskusjon om forslaget faktisk kom fram. Send helst til den adressen som står i varselet, med kopi til styrelederen.

Skriv rolig og konkret når du tar kontakt. En kort melding som sier hvilken dato du leverte, hva saken gjelder og at du ber om at den tas med, er som regel nok til å få styret til å rette opp.

Når saken ikke kan avgjøres på møtet

Er møtet i gang uten din sak, kan eierne ikke vedta den. Generalforsamlingen og årsmøtet kan bare ta beslutning i saker som er nevnt i innkallingen, med noen få unntak. Du kan likevel legge fram forslaget muntlig og få det protokollert.

Da er det to veier videre. Flertallet kan vedta at det skal kalles inn til en ny generalforsamling for å avgjøre forslaget, og i et sameie kan styret beslutte å innkalle til et nytt årsmøte for å avgjøre et forslag som er fremsatt i møtet. Alternativt kan du kreve et ekstraordinært møte selv.

Kreve ekstraordinært møte

I et borettslag skal det holdes ekstraordinær generalforsamling når minst to andelseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene krever det og samtidig sier hvilke saker de vil ha behandlet (borettslagsloven § 7-5). I et sameie er kravet likt: to seksjonseiere med til sammen minst ti prosent av stemmene (eierseksjonsloven § 42).

Kravet bør du sende skriftlig til styret, med saken beskrevet. Sørger ikke styret for innkalling til et møte som skal holdes etter loven, skal tingretten innkalle på forespørsel fra blant andre en eier, jf. borettslagsloven § 7-6. Kostnadene dekkes av laget eller sameiet.

Kravet må si hvilke saker du vil ha behandlet. Skriv derfor forslaget til vedtak inn i kravet, slik at styret kan kopiere det til innkallingen. Underskriftene fra de andre eierne kan samles på samme ark, med navn, seksjons- eller andelsnummer og dato.

Husk at et ekstraordinært møte koster tid og penger for fellesskapet. Er saken ikke hastesak, kan det være bedre å la den gå til neste ordinære møte, så lenge du da leverer forslaget innen fristen.

Kort oppsummert

• Har du levert forslaget før fristen, skal styret nevne saken i innkallingen.
• Tok styret ikke med forslaget, kan du be om ny innkalling hvis det er minst åtte dager til møtet.
• Saker som ikke står i innkallingen, kan som hovedregel ikke avgjøres på møtet.
• Du kan kreve ekstraordinært møte sammen med andre eiere som har minst ti prosent av stemmene.
• Ta vare på kvitteringen for når du leverte forslaget.